En av tidenes beste friidrettsutøvere, Ron Clarke, er død, 78 år gammel. Han døde etter kort tids sykdom på et sykehus i hjemlandet Australia, melder BBC onsdag morgen.

Mellom— og langdistanseløperne satte imponerende 17 verdensrekorder i løpet av karrieren, blant annet på Bislett i 1965. I forbindelse med forrige ukes 50-årsjubileum for stevnet oppsummerte friidrettspresident Svein Arne Hansen sine ti største Bislett-øyeblikk. Han plasserer Ron Clarkes prestasjon på tredjeplass. Slik minnes han rekordløpet til australieren.

– Det aller første Bislett Games var 14. juli 1965. Jeg var startordner på 10.000 meter, men det var bare tre deltagere. Det var minimum for at det kunne bli godkjent rekorder. Jeg tror en danske var en av de tre. Men det handlet bare om Ron Clarke, som løp på 27.39,4. Det var en forbedring av hans egen verdensrekord med 34,8 sekunder, og han ble førstemann i verden under 28 minutter.

Etter karrieren gikk Clarke inn i poltikken. Han var ordfører i Gold Coast så sent som i 2012. – Dette er en svært trist dag for friidretten i Australia, med nyheten om legendariske Ron Clarkes bortgang etter kamp mot sykdom, sier den australske friidrettspresidenten David Grace.

Aldri OL-gull

Australieren deltok under OL i 1964 i Tokyo, der han tok bronse på 10000 meter. Både på 5000 meter og maraton måtte han nøye seg med niendeplass.

Året etter, i 1965, var Clarke på toppen av sin karriere. Da satte han 12 verdensrekorder, ni av dem i løpet av bare 21 dager, og ble den store favoritten foran OL i Mexico i 1968. Der mislyktes han igjen – mye på grunn av den tynne lufta.

Clarke ble nummer seks på 10000 meter, og kom i mål nesten bevisstløs på grunn av oksygenmangel. Australieren kollapset over målstreken og pådro seg skader på hjertet.

Storfavoritten stilte likevel til start på den halve distansen noen dager senere, men måtte se seg slått av fire mann der.

Snublet og falt

I hjemlandet huskes Clarke også for en meget spesiell episode under det australske mil-mesterskapet i 1956. Underveis gikk 19-år gamle Clarke på hodet og ble i liggende positur passert av John Landy. Sistnevnte viste sjelden sportsånd da han snudde for å hjelpe Clarke på beina, før han fortsatte til mål.

Clarke kom aldri med på det australske OL-laget i 1956, men fikk æren av å tenne ilden under lekene på hjemmebane i Melbourne.

Etter at friidrettskarrieren var over, gjorde Clarke det godt som forretningsmann, forfatter og politiker.

– Ron var en stor mann. Hans bidrag til friidretten er enormt, sier den australske OL-mesteren Herb Elliott.

– Han var også en fantastisk bidragsyter til folkehelsen gjennom livsstilsprogrammer og helsestudioer i området der han bodde. Ron vil bli savnet, tilføyer han.

(Aftenposten / ©NTB)