– Det må være pinlig for Norge som nasjon å ha en tropp på 14–16 personer, sier Tom Tvedt til VG.

Tvedt var idrettspresident fra 2015 til 2019, før nåværende idrettspresident Berit Kjøll tok over ansvaret. Et ansvar Tvedt mener hun og Idrettsforbundet ikke har tatt nok på alvor når det gjelder parautøvere og Paralymics-satsing.

– Det viser at man ikke har en strategisk satsing på det paralympiske området. Ansvaret ligger hos oss alle, fra familiene til Olympiatoppen. På dette området ser vi at det ikke er systematikk. Vi går glipp av muligheten til at parautøvere får delta i idrettens fellesskap. Individet mister et fellesskap, samfunnet mister et perspektiv, men først og fremst er det idretten og samfunnet som taper på det – for dette handler om folkehelse, sier Tvedt.

Kommunikasjonssjef i Idrettsforbundet, Finn Aaagaard, har blitt tilsendt kritikken fra Tvedt, og sier «uttalelsen om mangel på systematikk er direkte misvisende», og henviser videre til sitatene idrettspresident Berit Kjøll ga i anledning den nye parastrategien som kom i januar.

– Mange i idretten rundt i hele landet gjør i dag en fantastisk innsats for å legge til rette for paraidrett både i bredde- og toppidrett. Likevel, 15 år etter at integreringsprosessen av personer med nedsatt funksjonsevne i alle særforbundene var fullført, er tiden inne for et nytt krafttak fra en samlet idrettsbevegelse. Det er viktig for utøverne, det er viktig for idretten, og det er også en viktig verdi for samfunnet rundt oss, sier Kjøll.

NY STRATEGI: Idrettspresident Berit Kjøll var på plass på para-VM i januar og lovet en større satsing på paraidrett fremover. Foto: Ole Kristian Strøm / VG

Medaljestatistikken til Norge i de paralympiske vinterleker taler kanskje for seg selv.

I 1994 (Lillehammer) ble det 29 gull og totalt 64 medaljer. I 1998 (Nagano) ble det 18 gull, mens det i 2002 (Salt Lake City) ble 10 gull.

Men i 2006 skjedde det noe:

  • Torino, 2006: 1 gull, 1 sølv, 3 bronse

  • Vancouver, 2010: 1 gull, 3 sølv, 2 bronse

  • Sotsji, 2014: 1 gull, 2 sølv, 1 bronse

  • Pyeongchang, 2018: 1 gull, 3 sølv, 4 bronse

Man kan heller ikke forvente en medaljerekord i Beijing, selv om alpinist Jesper Saltvik Pedersen og langrennsløper Vilde Nilsen er favoritter i sine grener.

Birgit Skarstein var en av Norges 15 deltagere i Tokyo-PL i fjor sommer. Det var (negativ) rekord i norsk Paralympics-sammenheng. Den er hun med å «slå» i Beijing, som én av 14. Det er for lite, mener hun.

– Vi hadde hatt potensial til å ha med enda flere. Det handler om målrettet arbeid over tid. Du rekrutterer ikke folk til Paralympics på sparket, det handler om langsiktig bygging av utøvere og tropper. Jeg tror at vi som vinteridrettsnasjon har potensial til å gjøre det enda bedre, og ha med et bredere antall utøvere, sier Skarstein til VG.

MER GULL? Birgit Skarstein kastet seg rett ut av kajakken, og satte i gang med satsingen mot et nytt Paralympics rett etter Tokyo. Foto: Torstein Bøe / NTB

Roeren og langrennsløperen er uansett klar for å bite fra seg i løypene i Beijing. Hun har selv vært med og påvirket en ny parastrategi i Norges idrettsforbund som ble lansert i januar i år. Men det var for sent til å unngå negativ rekord i Beijing.

– Det forutsetter et systematisk arbeid over tid. Ansvaret er delt mellom forbund og idretten som helhet. En bedre topp gir en bedre bredde, som slik blir en synergieffekt, sier hun.

Nå mener idrettsforbundet at de har funnet en løsning på problemet, og legger opp til et «paradigmeskifte i norsk idrett».

– Strategien gir retning for veien vi sammen skal gå fremover, og jeg tror, og håper, at mange også utenfor idretten vil være med oss i dette arbeidet, sa Kjøll om den nye satsingen i januar.

Paralympics starter natt til lørdag 5. mars.

NB! Norge skulle egentlig ha med 16 utøvere, men langrennsløperen Trygve Toskedal Larsen og alpinisten Magnus Valø Balchen fikk ikke dra ettersom Norges langrennskvote var mindre enn hva Olympiatoppen hadde lagt til grunn, og fordi Valø Balchen ikke tilfredsstilte et kvalifiseringskrav.