Ikke på grunn av fotballferdighetene, selvfølgelig. Der er det få på denne kloden som matcher Aston Villas superpopulære ballkunstner.

Men da han stilte til digital pressekonferanse etter å ha servert en målgivende pasning i 1-0-seieren over Tsjekkia, glemte Grealish å skru på lyden på mikrofonen sin.

Han snakket i en god stund før Englands pressesjef oppdaget at de deltakende journalistene gestikulerte på skjermen. Grealish skrudde på mikrofonen, lo litt av seg selv og begynte på nytt.

Kanskje er det med på å forklare hvorfor Englands nummer 7 har blitt så populær at tilskuerne på Wembley gikk av hengslene bare han dukket opp på storskjermen og knøt skoene på innbytterbenken under gruppespillkampen mot Skottland.

Han er én av dem.

På godt og vondt.

Grealish har gått i fellen gang på gang. Hans utenomsportslige overtramp, som ofte har inkludert utagerende festing til feil tid og på feil sted, har fått mange managere til å rive seg i håret. Det er en grunn til at han, tross et gyllent talent, ikke fikk landslagsdebuten før han var 24.

Ungdomsrebellen har mistet førerkortet, fått millionbøter, og festet under lockdown.

Men det er unektelig noe ved 25-åringens lekne tilnærming til livet som tiltrekker interesse fra fansen.

I et intervju med The Times dagen før EM-kvartfinalen mot Ukraina i Roma får Grealish spørsmål om hva han hadde gjort hvis han ikke hadde vært fotballspiller.

– Jeg ville nok promotert utesteder. Tenerife. Eller Ibiza. Jeg hadde fått alle inn på klubben, sier festløven.

– Hvis jeg ikke var fotballspiller, hadde jeg bare vært med kompisene mine og reist overalt for å se England spille. Eller på puben. Jeg hadde faen meg elsket å være på utestedene som viser kampene. Jeg har sett videoer av det. Det ser utrolig ut. Jeg er bare en vanlig gutt.

På banen spiller han også som om han skulle vært på løkka med kompisene.

Et samlet engelsk presse- og ekspertkorps krevde at han skulle starte mot Tsjekkia etter å ha startet de to første EM-kampene på benken. Gareth Southgate ga ham muligheten. Etter et kvarter hadde han levert en målgivende pasning til Raheem Sterling.

I åttedelsfinalen mot Tyskland sto England og stanget. Så kom Grealish inn. Han var sentral i oppbygningen til det første målet til Sterling, før han leverte den målgivende pasningen da Harry Kane endte måltørken og sendte Wembley til himmels.

Om han føler på presset fra en hel nasjon som ser til ham for å frelse dem?

– For meg er det ikke press i det hele tatt. Jeg elsker å spille fotball. Det er det jeg får betalt for å gjøre, og det er det jeg ble født til å gjøre, sier Jack Grealish til VG og fortsetter:

– Jeg har bare spilt fotball hver dag i livet mitt. Jeg vil bare ut der og spille og kjenner ikke på noe som helst press. Jeg går bare ut og nyter det som jeg alltid gjør når jeg spiller fotball.

Superinnbytteren har nesten gjort seg selv en bjørnetjeneste ved å levere fyrverkeri når han får sjansen fra benken. Før Ukraina-kampen lørdag er det få i engelsk presse som forventer at han skal spille fra start.

– Det er vanskelig, innrømmer han selv.

– Jeg spiller hvert minutt i Aston Villa. Jeg må være realistisk rundt meg selv og mengden talent vi har, særlig i min posisjon, fortsetter han.

Det er tross alt ikke hvem som helst han konkurrerer mot som engelsk kantspiller: Phil Foden, Bukayo Saka, Raheem Sterling, Marcus Rashford og Jadon Sancho vil også gjerne ha sin del av spilletiden.

Og selv om det stjernespekkede angrepet kun har materialisert seg i fire scoringer på fire EM-kamper, sender Grealish en advarsel til de resterende lagene i mesterskapet:

– Vi har seks spillere som spiller på hver sin side av Harry Kane, som alle kunne spilt i de fleste klubbene i verden. Det er skummelt hvor gode vi seks er. Det er ikke å være overlegen. Dette er bare sannheten.