Men i fjor høst dukket det opp en mulighet som kunne endret på alt. Som kunne gjort at det ikke var Horneland som ledet Brann i serieåpningen mot Tromsø.
Stockholmsklubben Hammarby så på mulighetene for å hente Eirik Horneland.
– For meg er det sånn at det å stå i et prosjekt over tid, og det å sette et større fotavtrykk, er ofte et kvalitetstegn. Det er det jeg prøver å få til.
– Kjente du noen gang på at du måtte bort for å få ny energi?
– Nei, nei, nei, overhodet ikke. Det er masse ugjort i Bergen. Spesielt med det å bringe en stabilitet inn i Brann, sier Horneland.
Eirik Horneland møter VG på Brann Stadion. Han går snart løs på sin tredje sesong fra start som Brann-trener.
Fra skandaler og kriser snakkes det nå om et stabilt og godt Brann-lag som skal kjempe helt i toppen.
Stabilt har det også blitt for Eirik Horneland, som virkelig har funnet roen i Bergen. Nå også sammen med kona Tine som flyttet til byen på tampen av fjoråret.
– Du får en bedre balanse i livet når du får et menneske til i hus. Da har du andre rutiner enn når du er helt alene. Jeg bruker mye tid på jobb, men du har noe å komme hjem til og en bedre balanse i livet, sier Horneland.
– Ikke like mye dårlig samvittighet?
– Jeg er ikke så god på samvittighet. Jeg er en stor egoist og har heldigvis folk rundt meg som aksepterer at jeg er egoist med tanke på jobben jeg har. Sånn sett er jeg veldig heldig.
For Eirik Horneland er fotball lidenskap. Sånn på ordentlig. Du kan merke det på treneren når han står nede ved banen og dirigerer spillerne sine. Nesten manisk tråkker han opp og ned mens spillerne får beskjeder.
En lidenskap som gjør at ikke engang en kone kan hindre at tankene flyr til Brann også etter endt arbeidsdag.
– Du blir bedre til å skifte fokus. Er du alene, så er du veldig på jobb når du er på jobb og så går du hjem og jobber videre. Når du har folk hjemme, så må du skifte fokus. Du må gå inn og ut av jobb på en bedre måte, sier Horneland.
– Så ikke like mye fotballtanker etter jobb?
– Det blir jo det, vet du, sier Horneland og ler litt av seg selv.
Hvis fotball er en lidenskap for Horneland, stemmer det også svært godt fra Brann og fansen i Bergen. Magnus Warming har denne vinteren hatt prislapp på tresifret antall millioner ifølge forsiden på diverse bergensaviser, etter prestasjoner i treningskamper.
Hvorfor har Eirik Horneland fungert her? Han har noen teorier.
– Jeg har fått lov til å være meg selv. Å ta stort ansvar og bringe inn mitt tankegods. Det har passet veldig inn med omgivelsene og de som følger oss. Det har vært en bra match. Så har jeg en fantastisk spillergruppe som tar til seg budskapet vårt, sier Horneland.
– Hva er det med Bergen som tiltaler deg?
– Det er lidenskap, entusiasme og stolthet. Brann betyr mye for bergensere. Det trigger en til å gjøre Brann til noe som bergenserne kan være virkelig stolte av. Jeg føler at jeg har noe ugjort her. Det er ikke noe bedre plass å være for meg enn Bergen, sier Horneland.
Siden han kom til Brann har han jobbet med klubbkulturen. En kultur som var sliten og frynsete etter et mye omtalt nachspiel.
– Først og fremst har vi ansatt de riktige folkene. Så er vi veldig nøye på hvem vi tar inn. Vi har fått en bra kultur i bånn som gjør at de blir dratt inn i den kulturen med en gang. Det handler om å ettergå de standardene vi har og stille de rette kravene. Vi må orke å ettergå og passe på kulturen vår, sier Horneland.
– Det virker intenst. Blir du sliten?
– Ja, men du får ikke slappet av i ferier heller. Det er en type jobb som du har med deg hele veien. Du må prøve å få energi i all intensiteten. Den gruppen som er her nå og atmosfæren som er rundt Brann og Bergen er med på å gi energi, sier Horneland.
– Kan Brann vinne gull i 2024?
– Nei, jeg tror ikke vi skal begynne å gå opp den veien der. Det går an å over- og underprestere. Molde underpresterte i fjor. De kommer nok tilbake i full mundur. Molde og Bodø/Glimt er soleklare favoritter, og så er det mange bak der som har lyst til å se om det er mulig å slåss med de. Men Brann er overhodet ingen gullkandidat, sier Horneland.