For samtidig som Kalfoss offisielt fikk jobben mandag, får VG av kilder bekreftet at blant andre Hans Kristian Stadheim både søkte og var inne til intervju om samme stilling.
36 år gamle Stadheim er tidligere trener for Storbritannias landslag og er i dag trenerressurs for det norske elitelaget på herresiden. Han ønsker ikke kommentere noe rundt sin egen rolle i den prosessen.
Tidligere landslagsveteran og nåværende Viaplay-ekspert, Martin Johnsrud Sundby, sier imidlertid dette om at Stadheim ikke ble ansatt:
– Det er rett og slett sjokkerende. Jeg synes virkelig det, sier han og begrunner sin sterke mening:
– Han burde hatt jobben av to klare årsaker: Den ene er at han har en nysgjerrighet, erfaring og kompetanse i verdenstoppen. Når det kommer til det å utvikle fag er han blant de råeste i Norge. Den andre siden av det er at han ville vært en kritisk røst. Akkurat det Norges Skiforbund trenger.
Sundby trekker også frem nåværende NRK-ekspert Fredrik Aukland som en annen type kandidat til jobben basert på hans erfaring, hvor han kommer fra og hvem han har jobbet med.
Langrennssjef Espen Bjervig, som ansatte Kalfoss, er forelagt Sundbys kritikk.
Han skriver i en tekstmelding at forbundet hadde flere sterke søkere inne på intervju. Bjervig skriver videre:
«Valget falt på den beste kandidaten, da han var den som scoret best på de kriteriene vi har lagt til grunn for stillingen, og som utfyller den tiltenkte rollen best. Jeg presiserer at dette ikke er en klassisk sportsjefstilling, slik Sundby refererer til, men en fagsjefstilling for toppidretten i Skiforbundet langrenn».
VG vet uansett at det i elitemiljøet har vært knyttet store forventninger til ansettelsen av en fagsjef for toppidretten i norsk langrenn.
Stillingen ble opprettet fordi nåværende langrennssjef Espen Bjervig hadde for mye å gjøre. Ikke minst etter krass kritikk mot en rekke sportslige og utenomsportslige områder sist vinter.
Sundby kjenner ikke til den nyansatte sportssjefen.
– Det jeg stusser mest på her er at man skulle tro det krevde en spesialisering en eller annen vei, enten kompetanse- eller erfaringsmessig, for å utvikle og ta langrenn ett steg videre. En kompetanse og erfaring som går dagens trenerapparatet en høy gang. Det har vi ikke fått.
Sundby mener drømmen fra en utøvers ståsted er å få inn en person som er lengst fremme på det treningsfaglige.
– Det burde jo vært et kriterium for å få jobben. Når man attpåtil ansetter internt i en organisasjon som sårt trenger kritiske stemmer, så ser jeg bare på det som en ny administrativ post som man ikke utnytter til det fulle. Det er kanskje det siste forbundet trenger og det er synd for langrenn.
Kalfoss sier at kritikken fra Sundby er fair, opplever den som konstruktiv og godt fundert.
– Men han kjenner ikke meg og ikke hvordan ting blir i fremtiden. Jeg håper å kunne motbevise noe av det. Når det gjelder høyest faglige kompetanse, så tenker jeg: «Hva er det?». Vi har fortsatt ikke sett den beste treneren, beste fagsjefen, eller ressursen, sier han.
Han legger til at det er utrolig mange gode prestasjonskulturer i Norge i dag som langrenn kan hente og lære enormt mye av.
– Du har et team rundt Casper Ruud, de beste triatletene, eller her i forbundet med alpinlandslaget. Jeg ser på min rolle som en som skal sette sammen alle disse folka sammen, mer enn at jeg selv skal ha den spisskompetansen.
Kalfoss forteller at han skal definere den nye jobben sammen med andre, men mener den handler om å tilrettelegge for at de faglig sett er i toppen av Langrenns-Norge.
– Det betyr at jeg kommer til å stille flere spørsmål enn jeg kommer med svar. Vi må lete etter de dyktigste folka til å bidra, hjelpe, sparre og utfordre oss. Jeg ser på meg selv som en tilrettelegger for at hjulene skal gå.
– Og at vi har tilgang på den kunnskapen og ressursene innenfor de arbeidskravene som er i langrenn.
Han blir nå sjef for meritterte trenere med lang erfaring, mange meritter, som skal gjøre uttak og bestemme retning for treningsopplegget til utøverne.
– Er du en som tør å utfordre trenerne?
– Det håper jeg. Jeg har tenkt å stille spørsmål og få ut den kompetansen de sitter med. Vi har ekstremt bra kompetanse blant trenerne som vi kan utvikle. Den dagen du sier du er utlært, så er du ferdig.
– Min tanker er at de kommer til å lære bort til både meg og hele Langrenns-Norge hvis vi får til en god kompetansedeling. Jeg håper å få den tilliten at vi får gode diskusjoner med stor takhøyde.
Kalfoss har naturligvis fått med seg debatten om høydetrening i landslaget og den krasse kritikken fra flere av Norges største langrennsnavn.
– Hva er din holdning til høydetrening?
– Min holdning til høydetrening er at det er et område jeg skal lære meg mer om. Det har jeg ikke noe spisskompetanse på. Jeg tenker nok en gang at her er jeg nødt til å spørre. Vi må få frem alle synspunktene som er på høydetrening.
– Sparre med fagfolk, gjerne fra akademia, på hva som lønner seg og ikke. Det blir en av de spennende diskusjonene vi kommer til å jobbe med. Svaret har jeg ikke nå. Jeg må også utvikle min kompetanse for å ha meninger om det.