– Hun er virkelig en helt i mitt liv, forteller Sørum til VG.
Han sitter på sengekanten på hotellrommet sitt i Trondheim. Dressen henger over stolen ved siden av ham. 28-åringen skal snart på Idrettsgallaen, hvor han er nominert til prisen for «Årets lag» sammen med makker Anders Mol (26).
Kontrasten er stor til tiden Sørum har vært gjennom det siste drøye året. 19. desember døde mamma Marianne av kreft. For to dager siden ble hun begravet.
– Det har vært en tøff jul, men vi har gjort ting som mamma alltid gjorde. Jeg laget grøt på lille julaften og satte opp treet. Tradisjoner hun holdt.
Sørum er en av tidenes aller beste sandvolleyballspillere. 28 år gammel har Rælingen-karen skrevet historie for lengst og vunnet verdens aller gjeveste titler. Til sommeren er Sørum gullfavoritt med Mol under OL i Paris.
Med tidvis bristende stemme forteller Sørum at han aldri hadde lykkes uten moren, faren Espen og lillebror Aleksander, som også satset på sandvolleyball. Foreldrene gjorde alt for at de skulle få best mulig sjanser.
– Selv om vi ikke hadde noe særlig penger da vi var yngre, gikk alt av de pengene til volleyballen. De ante jo ikke om jeg ville lykkes, de hadde ingen erfaring i sporten, men de ofret alt for at vi skulle få satse 100 prosent.
I desember 2022, for et drøyt år siden, var Sørum på vei hjem fra turnering i spanske Madrid da han så at moren hadde ringt og sendt melding.
– Det sto: «Hei, ring meg så fort du kan - med et hjerte.» Jeg skjønte på meldingen at det var alvorlig. Da vi var kommet gjennom på flyplassen i Oslo, ringte jeg henne. Hun sa at hun hadde fått kreft.
– Hvordan var den samtalen?
– Det var veldig tøft. Jeg hørte på stemmen hennes at hun var veldig redd. Hun var redd for det som skulle skje. Da var det godt å komme seg hjem og være sammen med henne, forteller Sørum.
Han minnes en mamma full av positiv energi. En mamma som alltid holdt motet oppe og trøstet folkene rundt seg, selv om det var hun som var syk.
– Det er jo mange ulike krefttyper og mye som kan skje. Man kan jo komme ut av det. Vi ventet på ny test, og det viste seg at det var en veldig alvorlig type, sier 28-åringen.
Etter optimisme i begynnelsen av sykdomsforløpet, forteller Sørum at det kom flere og flere dårlige beskjeder fra legene.
– Hun var likevel så positiv. Hun sa at vi kunne sørge i én dag over de dårlige beskjedene, men så skulle vi nullstille, være sterke og komme oss gjennom det. Hun hadde som mål å bli frisk. At hun fortsatt klarer å være i så godt humør, spre så mye glede og trøste folk rundt seg med så mange dårlige beskjeder ... Det er unikt.
Under OL i Tokyo i 2021, hvor Sørum og Mol tok gull under coronapandemien, fulgte mamma Marianne ivrig med på TV.
– Vi har et veldig spesielt bånd. Familien har vært nære, og hun har vært limet i familien. Det er så lite som skal til for å glede henne. Selv om hun har kjempet for livet, har dagen hennes vært bra bare vi i den nærmeste familien har vært hjemme. Da har min dag også vært bra, for jeg kunne se smilet hennes. Jeg merker at den gleden ikke er like lett tilgjengelig lenger.
– Hva tar du med deg fra henne i livet fremover?
– At jeg vil ta vare på de rundt meg. Det er mange mennesker man er glad i, men man må si det og vise det. Og man må være glad over de små tingene. Vi er ekstremt privilegerte som lever i Norge og er friske. Det er mange som er syke der ute eller som er oppvokst i land med krig, sier Sørum og fortsetter med et minne om moren:
– Jeg så gleden mamma viste over de små tingene. Hun kunne sitte i stolen og spise ost og tomat. Da koste hun seg, liksom. Det er lov å ha dårlige dager, men det er begrenset hvor lenge man kan synes det er irriterende å tape en volleyballkamp. Når man «zoomer» litt ut, har man det ekstremt bra. De gode tingene - øyeblikk, tid med venner og familie - det er ting jeg vil sette ekstra pris på.
Sørum forteller om et tøft år, men som også var fint. I fjor flyttet han hjem til foreldrene for å tilbringe tid med moren.
– Den siste tiden var helt fantastisk. Jeg fikk masse tid med henne. Vi har også mange i familien som har vært kjempeflinke i denne tiden og virkelig brydd seg. Pappa har også vært kjempeflink. I tillegg har teamet mitt lagt veldig til rette for at jeg kunne være hjemme.
– Hvordan ser du for deg livet fremover nå?
– Det blir et tomrom. Men alt jeg gjør fremover, vil hun være en del av. Jeg har familien rundt meg. Vi må ta vare på hverandre. Så har jeg ekstremt mange gode minner fra mamma og tiden vår sammen. Men det kommer nok noen øyeblikk hvor jeg vil kjenne ekstra på det.
Lørdag var han nominert til pris under Idrettsgallaen på det som er en festkveld for norsk sport.
– Det blir en spesiell kveld. Jeg har alltid vært flink til å være til stede der jeg er, og kommer nok til å kose meg også, men det blir nok noen øyeblikk hvor jeg tenker på mamma.