– Det var kona mi, og andre som kjenner meg, som sa det; «Clas, du må ut av dette. Det er det eneste rette for deg. Livet kommer til å bli bedre», sier Clas Brede Bråthen.
24. mars er det sesongavslutning i slovenske Planica. Da er det også slutt for Bråthens heftige karriere i Norges Skiforbund (NSF).
Den profilerte sportssjefen som i flere år sto i krigen for å beholde jobben – etter en langvarig konflikt med sin arbeidsgiver – vet ikke hva hans neste steg i arbeidslivet blir. Han har lyst til å skape noe sammen med andre mennesker. Være et bidrag i en kultur hvor man måles etter resultater, forteller han.
Hoppuka endte med fiasko for Norge. Marius Lindvik ble beste norske i sammendraget med en skuffende 9. plass. Fjorårsvinner Halvor Egner Granerud kom ikke til finaleomgangen i Oberstdorf og Garmisch-Partenkirchen engang.
Nå handler det om å slå tilbake under VM i skiflyging i østerrikske Kulm (26.- 28. januar).
– Det å være i hoppsirkuset ute i verden med fullsatte arenaer gir en fantastisk følelse. Men så vet jeg samtidig at det sitter beslutningstagere i NSF, som ikke har noe som helst forhold til dette, og som i beste fall bare ser det på TV, sier Bråthen og fortsetter:
– De tenker det skal kuttes i hoppsporten fordi de mener vi driver økonomisk uforsvarlig. At vi har sørget for masse millioner av kroner i inntekter, og at det er investert milliarder i hoppbakker her i landet. Det virker ikke på meg som de bryr seg.
VG har fredag morgen bedt Norges Skiforbund om en kommentar til flere av Braathens uttalelser i dette intervjuet. Kommunikasjonssjef Espen Graff skriver følgende i en epost til VG:
– Vi er gjort kjent med dette gjennom VG og vil komme tilbake til media senere i dag, skriver han.
Hoppsjefen sitter ved spisebordet hjemme i Mjøndalen med kona Hege og datteren Silje rundt seg. Han har det åpenbart vanskelig. Det føles tungt å gi opp lidenskapen som har preget nesten hele hans liv. I de siste 20 årene har han ledet hopp Norge.
Det har vært en drømmejobb, medgir han.
Suksessen har vært formidabel under Bråthens regjeringstid. Absolutt alle de store titlene har Norge vunnet for kvinner og menn. Den politiske kampen for kvinnehopp i tillegg. Men kampen for idretten han elsker har hatt sin pris.
– Det startet i høst. Jeg hadde samtaler med kona og mine to eldste barn (Silje og Sindre). Men den endelige beslutning om å gi meg kom i kjølvannet av et skistyremøte hvor jeg hadde skissert løsninger for hopps situasjon. Men jeg følte meg ignorert, som i mange tidligere tilfeller, sier Bråthen.
Han medgir at det har føltes som å slåss mot en vindmøllepark hvor det tappes mer energi enn det skapes. Bråthen bekrefter at han har hatt utallige søvnløse netter, og mener han ble en dårlig utgave av seg selv.
Omgivelsene så klare endringer i livsgnist og væremåte. Kona bekrefter at hun slo alarm.
– I de 20 årene Clas har hatt denne jobben er vi blitt veldig glade i idretten og menneskene i den. Jeg tror ikke folk er klar over hvor mye han har jobbet. Selv under konflikten var det ikke tema at han skulle slutte, sier Hege Bråthen.
– Nå som han har forsøkt med alle midler, og bare stanget hodet i veggen, fremsto han som veldig sliten. Det virket som han var preget av mye frustrasjon uten å få utløp for det. Vi følte at Clas var i ferd med å gå under.
Se pressekonferansen på nytt her:
Hun skjønner at det føles vemodig for ektemannen. At det kan oppleves som en sorg. Men Clas Brede Bråthen har begynt å ta inn over seg at det blir et annet liv etter årets sesong. Den videre kampen for endringer i NSF blir andres jobb.
– Jeg trodde mye ville forandre seg ved å bytte ut enkeltpersoner. Men strukturen og kulturen har ikke endret seg. Det er veldig synd fordi den totale skiaktiviteten i Norge er et formidabelt samfunnsbidrag, som NSF-ledelsen hverken klarer å forvalte eller foredle på en forsvarlig måte, sier Bråthen.
Da han i høst presenterte en løsning gjennom et 20 siders notat for å ta hoppsporten videre – blant annet ved å skille hopp ut som en egen økonomisk enhet – følte han seg motarbeidet igjen.
NSF svarte med å kutte kostnader ettersom hopp sliter med sviktende inntjening fra sponsormidler. Omtalt som usikre inntekter i størrelsesorden åtte millioner kroner.
Bråthen frykter at fagpersonellet rundt hopplandslaget må finne seg andre jobber. Og at Norge ender som den gamle stormakten Finland – hvor hoppsporten har tapt på alle fronter – og i dag er redusert til en C-nasjon i verdenscupen.
– Det er blant annet en grov feilvurdering å tro at vi kommer til å sitte igjen med mange verdenscuprenn i hopp, som sørger for betydelige inntekter, hvis vi ikke har konkurransedyktige hopplandslag, sier Bråthen.
Han hevder sponsorinntektene hadde kommet på plass – og verden hadde sett annerledes ut – uten skiforbundets mange betente saker i media, som den til langrennsstjernen Johannes Høsflot Klæbo, og det sjokkerende karrierestoppet til alpinesset Lucas Braathen. Og hans egen feide med forrige skipresident Erik Røste og tidligere generalsekretær Ingvild Bretten Berg.
– De helt klare tilbakemeldingene fra de selskapene som har vært interessert peker på omdømme-problematikken. Det handler ikke om at de ikke liker oss i hopp, men de tør ikke gå inn i noe som oppleves så konfliktfylt.
– Men vi er inne i fine prosesser med aktuelle samarbeidspartnere, og det kommer til å prege min siste periode, at det kapitaliseres av den store verdien som åpenbart ligger i hopplandslaget, sier Bråthen.
Dette sa Bråthen etter den historiske skiflygingskonkurransen for kvinnene i Vikersund i 2023: