Idrettspresidenten: Slik reagerte han på beskjeden fra valgkomiteen

Idrettspresident Tom Tvedt har visst hva som kom. Han er skuffet.

Fredag formiddag satte idrettspresident Tom Tvedt (51) seg i bilen i Oslo for å dra til NM på ski på Lygna. Da var det offisielt at han ikke er den foretrukne kandidaten til fire nye år.

Da hadde valgkomiteens leder, Anne Irene Myhr, fortalt på en pressekonferanse på Ullevaal stadion at den sittende idrettspresidenten er vraket. Valgkomiteen vil ha Sven Mollekleiv, 64-åringen som var blant de seks kandidatene som komiteen vurderte til dette vervet.

• BAKGRUNN: Bekreftet: Mollekleiv innstilles som presidentkandidat

For fire år siden ble Tvedt, den gangen 47 år, enstemmig valgt til tidenes yngste idrettspresident. Ap-politikeren hadde solid bakgrunn som ordfører, fylkesordfører, landslagsspiller i håndball og mangeårig organisasjonsmenneske.

På tinget på Lillehammer i slutten av mai kan han bli nødt til å si takk for seg mot sin vilje, med mindre det kommer et benkeforslag som får flertall.

– Når og hvordan fikk du denne beskjeden?

– Det var fra valgkomiteens leder i en tidlig fase av denne prosessen.

– Hvordan reagerte du?

– Jeg er skuffet fordi jeg hadde veldig lyst til å fortsette og bidra til å utvikle norsk idrett fremover.

– Fikk du noen begrunnelse?

– Nei.

– Hvorfor ville du fortsette?

– På grunn av alt jeg og styret har fått til. Det har aldri vært mer åpenhet og flere økonomiske ressurser i norsk idrett. Det har aldri vært større fokus på kjønnsbalanse eller så mange penger til idrett for funksjonshemmede. I tillegg har andre land kåret oss til verdens beste idrettsnasjon. Vi har ryddet opp og kan derfor si at vi er den mest åpne organisasjonen i Norge. Nå er vi i gang med det største digitaliseringsprosjektet i frivillig sektor.

– Har du skjønt at det gikk den veien mot en ny presidentkandidat fra valgkomiteens innstilling?

– Jeg har ikke vært så opptatt av det, mer opptatt av å gjøre jobben. Det betyr å få en så skjerpet og reorganisert idrettsorganisasjon som mulig. Vi har effektivisert driften og redusert driftskostnadene på NIF sentralt med nesten 20 millioner kroner. Det er for øvrig 15–20 år siden siste gang en idrettspresident ble gjenvalgt. Legger man den historien til grunn, bør man ikke være så overrasket over at det gikk slik nå.

– Flere store særforbund fortalte at de ønsket utskiftning, som fotball, håndball og golf. Var ikke det signaler godt nok?

– Mitt utgangspunkt er at jeg har hatt idretten i fokus. Det som jeg har sett, er at vi i normalår har hatt omtrent 3300 oppslag i mediene. I 2016 hadde vi 5500, i 2017 hadde vi 7869. Jeg mener at vi har ryddet opp i det som var bakgrunnen for disse negative oppslagene.

– Hva tenker du er årsaken til at du ikke foreslås gjenvalgt?

– Spør valgkomiteen! Med det medietrykket vi var utsatt for, så mange oppslag konsentrert på én tid, der alt som kom, var av negativ karakter, så er det klart at det etterlatte inntrykket er krevende for folk å forholde seg til. Så har jeg sagt at det var ting jeg skulle gjort annerledes. I disse dager er det til og med blitt mulig å gjøre feil – selv for medier.

– Åpenhetsdebatten ble en vond og vanskelig sak for deg og styret. Noe du angrer på i dag som du burde gjort annerledes?

– Den var vond for hele idrettsorganisasjonen. Det var mitt ansvar å rydde opp i den. Åpenhetsrapporten, med sine 21 punkter, er innført i hele norsk idrett.

– Hvis det kommer et benkeforslag på tinget, er du da åpen for presidentkamp?

– Nå skal jeg tenke meg om, så skal jeg snakke med de støttespillerne jeg har. Deretter er mitt hovedfokus det som blir det beste for idretten. Og så er det idrettstinget som tar ut det laget som skal lede denne flotte idrettsorganisasjonen inn i fremtiden.

– Hvilke saker er du og styret mest fornøyd med at dere har fått til i denne fireårsperioden?

– Vi har stått opp for enerettsmodellen mot hele bettingbransjen. Det er aldri tilført mer penger til norsk idrett noensinne. Jeg har stått opp for at våre særforbund får støtte til sine arrangementer, VM og slikt. Der har jeg hatt en diskusjon blant annet med X Games, fordi jeg mener at det er en skjevfordeling. De tilhører ikke en demokratisk organisasjon. Det må være like prinsipper. Det som har dessuten vært viktigst for meg, er at de utviklingshemmede er fullt integrert i vår organisasjon og at fokus på idrett for funksjonshemmede har økt. Jeg ga et løfte på det siste idrettstinget i Trondheim at min største oppgave var å holde denne organisasjonen samlet. Det har jeg klart. Det er kun vår idrettsorganisasjon i hele verden der alle grupper er under samme tak. I Sverige er det som eksempel fire idrettsforbund.

– Hvilke saker ble det ikke gjennomslag for, som dere jobbet hardt med?

– De pengene som ble lovet til idrettsanlegg, fire milliarder kroner, etter OL-prosessen 2022, er uteblitt. Jeg hørte ingen som var imot idretten, men pengeoverføringene skulle gå til alle våre kommuner og idrettslag til å bygge flere idrettsanlegg i Norge. Det har ikke skjedd.

– Hva mener du er de største utfordringene som Norges idrettsforbund står overfor i fremtiden?

– Det er å styrke den medlemsbaserte organiseringen og at vi som organisasjon skal gjøre det enklere å få lov til å være frivillig. Og det handler igjen om det å ha organisert dette på en god måte, slik at vår organisasjon får lov til å bruke mest mulig tid på selve idrettsaktiviteten. Og det andre varsko jeg har, er at vi må hindre at kommersielle selskaper som har lyst til å gå inn og skumme fløten av vår organisasjon og våre medlemmer, ikke får det til.

– Hvordan blir det å være president på «oppsigelse» de neste to månedene?

– Det finnes ingen president på oppsigelse.