Antagelig har teknologi aldri vært mer brukt i jakten på flere poeng og edelt metall. Lagene har gjennom en lang vinter gjort sine forberedelser. Trent, målt og optimalisert hva de kan for å være klar. Et av de viktigste verktøyene er bruken av GPS-systemer.
Å jobbe uten slike systemer har tidligere blitt omtalt som å «jobbe i blinde», og er nå en naturlig del av moderne fotball på de fleste nivåer. Det blir hevdet at data er veien til suksess, enten du spiller i Bodø/Glimt, eller er en ung lovende spiller som vil ta kontroll over din egen utvikling. Men hvordan kan vi bruke disse dataene?
GPS-ens begrensning
En av grunnen til populariteten til GPS-systemer er enkelheten i å måle hver enkelt spiller i både kamp og trening. Skru på brikken, ta på vesten, så samlet man data. Slik kunne man få konkrete tall på hvilke krav som stiltes til ulike spillere og ulike posisjoner. Med denne informasjonen kunne treningen tilpasses og individualiseres til den enkelte spillers behov og man kunne lage kravanalyser for ulike posisjoner.
Et av salgsargumentene har også vært at man kan bruke disse tallene til å forutse og identifisere skaderisiko og dermed ta ut eller tilpasse treningen til spilleren det gjelder og dermed unngå en skade. Men dette mangler støtte i forskningen. Skulle man først bli skadet, kan imidlertid disse dataene brukes til å skreddersy et opptreningsprogram. Ettersom man har detaljert oversikt over den enkelte spillerens kapasitet og egenskaper, kan man stimulere disse spesifikt og gradvis, noe som kan gi en raskere opptreningsfase.
Fotball er mer enn tall
En teori som har utviklet seg de seneste årene er tanken om at slike systemer kan brukes til å følge spillernes utvikling i fysiske egenskaper underveis i sesongen.
I dag er det vanlig at spillerne starter pre-season med en rekke fysiske tester for å kartlegge spillernes form. Deretter gjennomfører man hektiske treningsmåneder før man som regel, før sesongstart, på nytt tester formen for å se hvordan man har utviklet seg.
I sesong er det derimot vanskelig å få tid til fysisk testing. Med kampforberedelser, reise og restitusjon strekker ikke tiden til. Testing er rett og slett for inngripende og krevende. Man får kanskje presset inn en test eller to, men grundige testbatterier som gir oversikt over spillernes kapasitet er vanskelig å få til.
Men ettersom spillerne måles i trening og kamp med GPS, har det blitt foreslått at tilhørende datavariabler evner å reflektere endringer i spillernes fysiske egenskaper. Dette er ikke en urimelig tanke. Dersom du klarer å løfte mer i knebøy, eller blir raskere på når du tester 30 meter sprint, vil det være naturlig å tenke at dette også viser seg igjen i trening og kamp. Men da vi lette i forskingen, var det lite støtte å finne.
Faktisk er det ofte så mye variasjon i GPS-variablene at de ikke klarer å identifisere de små endringene i spillernes kapasitet. Dette skyldes blant annet de individuelle forskjellene mellom spillerne og ikke minst ytre forhold som variasjon i formasjon, motstander, stadion, klima osv. Feil tolkning av data kan rett og slett føre til økt risiko for skader gjennom overtrening, eller motsatt, man får for lite stimuli og blir i dårligere form.
Ikke mål alt
Selv med flere hundre variabler tilgjengelig og milliarder av kroner i budsjett, velger største klubber å begrense fokuset til en håndfull variabler. Til gjengjeld er dette variabler de kjenner godt og vet gir verdifull informasjon. I en verden der alt kan måles og registreres, skal det ikke mye til før data gjør mer skade enn nytte. Det viktigste rådet vi kan gi, er at det er du som skal styre hvilke data du trenger, ikke motsatt. Bare fordi det kan måles, betyr ikke at det bør måles. Veien er kort fra at data går fra å være fremmende, til å være hemmende for utviklingen.
Fokuset på data, testing og målinger i idretten har aldri vært større. Du merker det kanskje selv også, gjennom utallige apper og smart-klokker som forteller deg hvordan du skal trene eller sove? Slike målinger kan skape forvirring og flytte fokuset bort fra de tingene som faktisk betyr noe. Hvis du selv føler du har sovet godt, hvorfor la en klokke eller app si noe annet?
Hos toppklubbene tror vi ikke fokuset på data og teknologi vil bli mindre i årene som kommer, men vi tror viktigheten av å ha et støtteapparat med kompetanse til å tolke og håndtere slike data vil være en viktig brikke i jakten på suksess. Data er et godt verktøy, men vi tror nøkkelen til gode løsninger vil være å ha tid til å følge opp og bygge relasjoner med de spillerne man har ansvaret for. Dersom du jobber alene med unge spillere i en typisk breddeklubb, unngå å fokusere på tall og statistikk, men jobb med å bli bedre kjent med spillerne du har og kjenn den enkeltes kvaliteter.
I min doktorgrad har jeg jobbet i fire år med ishockey (les mer her) og fotball for å undersøke hvordan data fra GPS-systemer kan henge sammen med fysiske tester og om endringer i fysisk form kan gjenspeiles i slike data. Du kan høre mer om dette når jeg torsdag 11. april skal forsvare avhandlingen på Universitetet i Agder (se info), eller lese den her. Kl 10.15 vil jeg også holde en forelesning i målinger av fatigue i lagidrett, som kan overværes på UiA eller digitalt (se mer her).
Kilder:
Akenhead, R., & Nassis, G. P. (2016). Training load and player monitoring in high-level football: current practice and perceptions. International journal of sports physiology and performance, 11(5), 587-593.
Barker-Ruchti, N., Svensson, R., Svensson, D., & Fransson, D. (2021). Don’t buy a pig in a poke: Considering challenges of and problems with performance analysis technologies in Swedish men’s elite football. Performance Enhancement & Health, 9(1), 100191.
https://www.uia.no/arrangementer/disputas-per-thomas-byrkjedal-physical-fitness-and-external-load-in-ice-hockey-and-football