– Jeg blir veldig stolt og ydmyk og glad på hennes vegne. Idretten er en livsstil. Ikke en jobb. Men noe du lever og ånder for 24–7, beskriver Ronny Deila (47) til VG.
Sjelden har han opplevd mer sportslig lidenskap enn våren 2015. 55.638 elleville tilskuere så Celtic slå Inverness 5–0 i siste ligakamp. Etter kampslutt bar Thale og tvillingsøster Live fra Lier den gigantiske ligapokalen ut på gresset til et drønn fra stadionet Celtic har holdt til på i 130 år.
I KVELD: Norge - Danmark klokken 20.00
– Da var jeg så nervøs. Mye verre enn å spille kamp i EM. Jeg var ikke komfortabel. Men det var en opplevelse. Det var så sinnssykt mange der. Det gjorde meg ekstremt nervøs. Vi brukte litt tid på å si ja til det. Vi er veldig stolte av ham, men er ikke så glad i oppmerksomheten, sier Thale Rushfeldt Deila (22).
I Ljubljana har hun gått til jobben med omtrent den samme entusiasmen hun kjente på Celtic Park maidagen for syv år siden. Rushfeldt Deila har vært på banen i samtlige EM-kamper og har markert seg med taklinger og oppofrende spill.
Tvillingsøster Live Rushfeldt Deila ligger ikke langt bak. Hun har spilt for rekruttlandslaget denne høsten.
– Jeg kunne aldri gjort det jeg gjør om de ikke hadde vært så selvstendige og flinke. Da måtte jeg har vært nærmere. Ungene er det viktigste du har, sier Ronny Deila som nå trener Standard Liège i Belgia. Den kjente fotballtreneren kom til Belgia etter to sesonger i New York City.
– Han hadde aldri dratt ut om vi ikke hadde syntes det var greit, sier datteren.
– Jeg er utrolig stolt av begge to. Begge flyttet hjemmefra da de var 18 år. Nå er de i Molde og Sola. De klarer seg perfekt alene og tar utdannelse ved siden av. De har utrolig fremgang på håndballbanen og tar også seg veldig godt av familiene sine. De reiser hjem og tar seg godt av småsøsknene. De er flotte jenter, sier Ronny Deila som har fått en datter etter at han skilte lag med mor Bjørgunn Rushfeldt. Hos mamma er det også to mindre søsken.
– Han har betydd mye. Han har virkelig hjulpet oss med å vite hva som skal til for å nå toppen. Han har alltid vært stolt av oss, sier Thale til VG.
På grunn av pandemien fikk tvillingene ikke vært med på feiringen av MLS-gullet til New York City i 2021. Og da Deila feiret seriegull i 2013 var Thale og Live for små for feiringen av Strømsgodsets seriegull.
– Vi fikk ikke være med på festen. Det irriterte oss. Men vi var jo så små. Jeg skjønner jo det nå, sier datteren som var 13 år da Drammen sto på hodet for Godsets eneste seriegull de siste 50 år.
Ifølge pappa fikk Thale og søsteren etter hvert noen gode turer til verdensbyen på USAs østkyst. Men de var også i hans tanker da han forlot New York sist sommer.
– Det var en del av beslutningen min, men ikke hovedårsaken. Det er fint å være nærmere familien. Men først og fremst så var det det sportslige. Jeg ønsket å prøve noe nytt, sier Deila. Standard Liège ligger 7. plass i den belgiske toppserien.
Ronny Deila ser alle klubbkamper som døtrene spiller hjemme i Norge. Enten direkte eller i opptak. Han har også fått meg seg alle kampene til datteren i EM.
– Hun har virket veldig rolig, fokusert og fornøyd. Hun er trygg på banen. Det er morsomt å se. Kjempegøy, beskriver han.
Vanligvis snakker Ronny Deila med tvillingene neste hver dag på FaceTime. Men i EM har det blitt mindre tid med Thale.
– Det virker som hun er i veldig bra balanse. Hun er på et veldig godt sted og jeg lar henne være mye i fred. Jeg bare støtter og er supporter, beskriver han.
– Hva er det viktigste rådet du har gitt?
– Vanskelig spørsmål, men jeg har vært veldig på at de skal ha det gøy. Det er nummer én. Jeg spør bestandig «har du det bra». I mine øyne så klarer du ikke å skape utvikling om du ikke har det gøy. De har alltid vært tydelige på det. Uansett hvor slitne de har vært. Dette er det de vil. Gjennom hele livet har idretten og håndballen vært det viktigste for dem, sier Ronny Deila og legger til:
– Og så har det også vært at hvis du setter deg mål så må du ta konsekvensene av målene dine. Da må du gjøre det som skal til. Både på og utenfor banen. Det har hun vært veldig flink på. Begge to har vært det. de er på alle mulige måter 24-timersutøvere. De tar valg i livet ut fra at de skal få den best mulige utviklingen, mener pappa.
– Han er bare opptatt av at vi skal gjøre det vi vil, sier Thale Rushfeldt Deila og gir Deila senior ros som «en veldig bra far».
Tvillingdøtrene lengter litt etter ham nå.
– Det har vært lite tid etter at han flyttet til Belgia. Vi besøkte ham i USA i sommer. Jeg hadde håpet vi kunne besøkt ham tidligere. Men vi har rett å slett ikke funnet noe tid. Etter EM er det rett inn i sesongen igjen, beskriver hun.
Men julen skal tvillingsøsteren ha med Ronny Deila og familien i Belgia. Duoen reiser ned 22. desember og skal feire høytiden med faren og familien i seks dager.
– Det gleder vi «vårs» til, sier Ronny Deila, oppvokst i Porsgrunn. Der ble også døtrene født mens hans spilte for Odd.
Håndballjentenes nummer 33 har også flere fotballgener å slekte på. Onkel Sigurd Rushfeldt fikk 38 landskamper og en VM-deltagelse for Norge.
– Det er alltid spennende å snakke med ham. Men det handler mye om familie. De har jo også barn og vi har spilt mye fotball med dem. Vi har det gøy, sier Thale Rushfeldt Deila.
– Hvorfor ble det håndball og ikke fotball på dere?
– Det var små marginer som skilte. Håndball var det rette. Men jeg savner fotballen, sier Thale Rushfeldt Deila. Hun ble ren håndballspiller da hun begynte på videregående. Søndag kan hun vinne sin første tittel.
Kanskje blir EM-finalen en aldri så liten reprise av opplevelsen på Celtic Park.
Aron Dønnum frir til Celine Bizet Ildhusøy etter en avbrutt kamp for Deilas Standard Liège i oktober.