VITENSPORTEN: Vi vet at overvekt og fedme hos barn og unge blant annet er forbundet med dårligere fysisk og psykososial helse, samt utviklingen av en rekke livsstilssykdommer. Studier i nyere tid viser samtidig at det muligens er en sammenheng mellom fedme og nedsatt hjernehelse, struktur og funksjon blant barn og unge.
Kritiske perioder i hjernens utvikling
Hjernen er et av kroppens viktigste organer. Den styrer hele livet vårt og derfor er god hjernehelse viktig i alle livets faser.
Barndom og tidlig ungdom er kritiske perioder for hjernens utvikling. Det dannes for eksempel 700-1000 nervecelleforbindelser hvert eneste sekund i barnehjernen. Fordi hjernen modnes, utvikles og danner mange nye nervecelleforbindelser, er hjernen også særlig sensitiv for påvirkninger.
Mulige endringer i hjernens struktur og funksjon grunnet overvekt, menes for eksempel å henge sammen med lavere sosial trivsel og akademisk prestasjon - og muligens sårbarhet overfor sykdommer som blant annet demens senere i livet.
Funn fra forskningen
Studier har vist at alvorlig overvekt blant barn og unge muligens har en negativ påvirkning på deler av hjernen, særlig viktig for kognitive evner som arbeidsminne og barnets evne til problemløsing, bearbeide informasjon, planlegge, ta avgjørelser og regulere atferd – også kalt eksekutive funksjoner.
Undersøkelser har nemlig funnet en sammenheng mellom fedme og mindre grå substans særlig i den prefrontale hjernebark, eller «den tenkende hjernen», som er involvert i eksekutive funksjoner. Videre har studier blant overvektige ungdommer funnet en dårligere kobling mellom de deler av hjernen, som menes å være viktige for disse funksjoner.
En nyere studie fra 2020 blant mer enn 3000 barn i alderen 9 og 10 år fant at høyere kroppsmasse indeks (KMI) var forbundet med en tynnere hjernebark i flere områder av hjernen. Dette var etter de blant annet tok høyde for alder, kjønn, pubertetsstatus, etnisitet og volumen av kraniet. Særlig sterk var sammenhengen med områder viktig for eksekutiv funksjonsevne.
Studien testet også barnenes eksekutive funksjonsnivå – deres kognitive kontroll og arbeidsminne, samt «flytende» intelligens (evnen til å løse nye resonnementsoppgaver). Barn med høyere KMI presterte dårligere på alle tre områder.
Vi vet fortsatt ikke nok
Det er dog viktig å huske på at slike studier forteller om trekk på gruppenivå – det sier ikke noe om enkeltindivider. Det er også viktig å framheve at ikke alle studier finner en sammenheng mellom fedme og dårligere hjernehelse, struktur eller funksjon blant barn og unge.
Vi må også være forsiktig med at konkludere hva som påvirker hva ut fra den tilgjengelige litteratur. Det kan for eksempel like godt være hjernehelse som påvirker utviklingen av fedme, som det kan være fedme som påvirker hjernehelse. Der er derfor et behov for mer forskning på området og for å finne ut mer om mulige årsakssammenhenger.
Fysisk aktivitet er viktig for hjernen
Fysisk aktivitet har en påvirkning på de fleste organer i kroppen – inklusiv hjernen. Forskning tyder på at fysisk aktivitet, og særlig av høyere intensitet, kan ha en positiv påvirkning på hjernestruktur og funksjon samt kognitiv funksjonsevne blant barn og unge.
Studier har vist at overvektige barn som er fysisk aktive har et økt nivå av brain derived neurotropic factor (BDNF) – et protein som blant annet beskytter hjernecellene våre og som er kjent for å kunne stimulere veksten i deler av hjernen viktig for hukommelse og konsentrasjonsevne.
I en nylig publisert treningsstudie fra The ActiveBrains Randomized Clinical Trial, ble over 100 barn med overvekt eller fedme randomisert til enten livsstilsrådgivning eller livsstilsrådgivning samt minst 3 ukentlige økter med styrketrening og et særlig stort fokus på trening med høy puls. Etter en periode på 20 uker gjorde treningsgruppen det bedre enn kontrollgruppen på tester av blant annet kognitiv fleksibilitet og akademisk prestasjon.
Denne studien indikerer en årsakssammenheng mellom fysisk aktivitet og kognitive evner blant overvektige barn. Men vi trenger fortsatt flere studier som bekrefter disse funnene, samt mer viten om mekanismene bak de potensielle forandringer i hjernen og om lengde og mengde av fysisk aktivitet for å oppnå disse effekter.
Og overvekt og fedme blant barn og unge, hjernehelse og fysisk aktivitet er særdeles viktige områder å bli klokere på – både i et helsefremmende og forebyggende perspektiv.
Ler mer om (forskergruppa PaHLS (fysisk aktivitet i et livsløp) på UiA her
Referanser:
Esteban-Cornejo et al. (2020). Paediatric obesity and brain functioning: The role of physical activity–A novel and important expert opinion of the European Childhood Obesity Group. Pediatr Obes 2020 Sep; 15(9): e12649. https://doi.org/10.1111/ijpo.12649
Laurent et al. (2020). Associations Among Body Mass Index, Cortical Thickness, and Executive Function in Children. JAMA Pediatr 2020 Feb 1;174(2): 170-177 https://doi:10.1001/jamapediatrics.2019.4708
Erickson et al. (2019). Physical activity, cognition, and brain outcomes: a review of the 2018 physical activity guidelines. Med Sci Sport Exerc. 2019; 51 (6):1242-1251. https://doi:10.1249/MSS.0000000000001936
Mora-Gonzalez et al. (2019). Sedentarism, Physical Activity, Steps, and Neurotrophic Factors in Obese Children. Med Sci Sports Exerc 2019 Nov;51(11):2325-2333. https://doi:10.1249/MSS.0000000000002064
Ortega et al. (2022). Effects of an Exercise Program on Brain Health Outcomes for Children With Overweight or Obesity. The ActiveBrains Randomized Clinical Trial. JAMA Netw Open. 2022;5(8): e2227893. https://doi:10.1001/jamanetworkopen.2022.27893
