VITENSPORTEN: Alpinøvelsene i årets vinter-OL er godt i gang og gjennomføres ved Yanqing National Alpine Ski Centre, 60 km nordvest for sentrale Beijing. Startstedene for disse arrangementene er i en høyde på cirka 2000 m over havet, og temperaturene i februar måned forventes å være fra noen få plussgrader til 15 minusgrader. Hvordan kan utøverne effektivt gjennomføre en oppvarming for å maksimere prestasjonen under slike forhold?
Grunnleggende om oppvarming
Oppvarming før konkurranse er vanlig praksis blant idrettsutøvere og har blitt rapportert å forbedre prestasjon på tvers av en rekke idretter. En av hovedfordelene med å varme opp er en økning i muskeltemperaturen, som ser ut til å ha en positiv effekt på ulike mekanismer for muskelfunksjon og metabolisme (f.eks. økning i tilgjengelighet av muskelglykogen). Andre ikke-temperaturrelaterte fysiologiske effekter av oppvarming inkluderer forbedret oksygenkinetikk (hvor raskt oksygen kan tas opp av kroppen) og økning i muskelkraftproduksjon. Oppvarming er også en viktig for psyken, hvor kognitive teknikker (f.eks. visualisering), kan inkluderes i forberedelsene før start.
Oppvarming deles ofte inn i aktive eller passive metoder. En aktiv metode involverer muskelarbeid for å generere varme, mens en passiv metode generere varme via eksterne kilder, som elektriske tepper og/eller oppvarmede klær. En aktiv oppvarming gir metabolske og nevrale fordeler som skiller seg fra en passiv oppvarming, samtidig som det tilhørende muskelarbeidet øker energiforbruket. Hvis det ikke overvåkes og kontrolleres riktig, kan dette føre til tretthet.
Passive oppvarmingsmetoder kan derimot opprettholde og gjenoppbygge energilagrene, og unngår eller reverserer dermed de potensielt negative effektene av en aktiv oppvarming. Gitt de unike egenskapene forbundet med henholdsvis aktiv og passiv oppvarming, kan en kombinasjon av de to vise seg å være optimal. Helt konkret vil det si at passive metoder kan gjennomføres etter aktiv oppvarming for å opprettholde muskeltemperaturen, samtidig som de metabolske systemene får hvile.
Utfordringer ved alpint
Alpint er en kompleks idrett fra et energisk perspektiv, som krever en eksplosiv start, velutviklet styrke for å overvinne høye krefter og eksentriske belastninger, og utholdenhet for å minimere den uunngåelige utviklingen av tretthet. I tillegg er det under renn også svært vanlig med forsinkelser når hver utøver skal starte, som følge av dårlig vær, utforkjøringer eller fall. Dette gjør det vanskelig å gjennomføre en oppvarming med riktig timing. Det virker derfor som at en optimal oppvarming kan ha en positiv innvirkning på prestasjonen. Til tross for dette, har ingen tidligere studier undersøkt hvilken effekt ulike oppvarmingsstrategier har på alpinutøvere i kalde omgivelser.
Vår forskningsstudie
I samarbeid med forskere fra Swedish Winter Sports Research Centre i Östersund gjennomførte jeg en studie for å undersøke nettopp dette og den ble publisert i 2021. Ettersom forskning krever stor grad av presisjon og kontroll av faktorer som kan påvirke resultatet, ble studien vår utført i et klimakammer ved -7 °C.
Ti junioralpinister fullførte tre oppvarmingsforsøk før en prestasjonstest. Disse tre forsøkene besto av en aktiv, passiv og kombinert oppvarming som alle hadde like lang varighet. Den aktive oppvarmingen innebar 5 minutter med moderat sykling, 3 × 15 sekunders akselerasjoner, en 6-sekunders sprint, 5 svikthopp og en 10-minutters passiv overgangsfase. Utarbeidelsen av denne oppvarmingen var basert på prosedyrene til det svenske landslaget. For den passive oppvarmingen hadde deltagerne på seg en batteridrevet, oppvarmet bukse i 24 minutter. I den kombinerte oppvarmingen fullførte deltagerne den aktive oppvarmingen, og hadde deretter på seg den varme buksen under overgangsfasen. Etter hver oppvarmingsmetode gjennomførte utøverne to maksimale svikthopp og en 90-sekunders maksimal sykkeltest.
Resultatene våre viste at den kombinerte oppvarmingen ga en betydelig forbedring i hopphøyde sammenlignet med den passive oppvarmingen. Både den aktive og kombinerte oppvarmingstiden ga en potensiell forbedring i sykkeltesten. Selv om både den aktive og kombinerte oppvarmingen var bedre enn den passive, rapporterte utøverne at de følte seg betydelig varmere under den kombinerte oppvarmingsprotokollen. Derfor kan vi basert på våre funn anbefale en kombinert oppvarmingsmetode for alpinister som skal konkurrere i minusgrader.
Opprettholdelsen av muskeltemperatur og oppfattelsen av en varm kropp er svært viktig under forsinkelser og utfordringer som oppstår i renn, særlig i minusgrader. Vi håper løperne våre får en god og uavbrutt oppvarming før det er deres tur til å sette utfor. Fortsatt lykke til, «Attacking Vikings»!
Referanser:
Comparing Active, Passive, and Combined Warm-Ups Among Junior Alpine skis in -7°C.
McGawley K, Spencer M, Olofsson A, Andersson EP.
International Journal of Sports Physiology and Performance. 2021, 16, 1140–1147. doi: 10.1123/ijspp.2020-0300.
