Jeg har hatt privilegiet av å se på, og skrive om, kamper i Premier League med flere av topplagene involvert. Når jeg skal skrive en kort status om dem er minst én ting viktig: Dette handler om en enkelt kamp, og ikke nødvendigvis et mønster. Likevel er det mulig å skimte flere ting som forhåpentlig er verdt å formidle.
NB! Topplagene Chelsea, Liverpool, Manchester City og Tottenham er med i denne oversikten ettersom Lars Tjærnås har sett kampene Manchester City — Liverpool, Tottenham - Queens Park Rangers og Chelsea - Leicester fra tribuneplass.
Chelsea
System: 4-2-3-1
— Utrolig offensivt fleksible. Å definere system eller spillernes rolle er verre hos Mourinhos lag enn hos de fleste andre. Definere øverste bytter posisjoner nærmest kontinuerlig, noe som gjør dem vanskelige å fange opp.
— Kantene søker innover i banen, noe som gjør at de har mange spillere sentralt når ballen mistes. Det gir bort rom på kantene, som motstander kan utnytte, særlig i overgangsspillet.- Trygge med ball hele veien. Gjør få feil, men særlig Matic bruker tid med ball. For lang tid? Er han litt for langsom både med ball og ben i kamper mot topplagene?
— Mange spillere kan gjøre mirakler på egen hånd og framstå som matchvinnere. Costa er skapt for Premier Leauge, Schurrle bedre enn noen gang og Fabregas gir enda mer kreativitet fra en dyp posisjon enn i fjor.
— Ivanovic virker å være i fantastisk form, stopperparet kjenner hverandre til minste detalj, og Courtois er allerede topp tre keepere i verden.
Dommen: Akkurat så solide som forventet.
Tottenham
System: 4-2-3-1
— Ser først og fremst bedre trent ut fysisk enn på samme tid i fjor. Det er naturlig med en sommer uten å behøve å spille kamper i Europa , og kun konsentrere seg om trening.
— Adebayor har langt mer løpskraft, og Lamela ser endelig ut som den spilleren jeg trodde han ville bli da han kom i fjor sommer. Det gir en helt annen offensiv slagkraft.
— Hvor solide er de defensivt? Kampen jeg så gir ingen svar, men Verthongen er bedre som stopper enn back, og Dier ser veldig lovende ut. Jeg er imidlertid usikker på strukturen når de blir satt under press.- Har den sentrale midtbanen nok defensive fibre til å gi bakre ledde god nok beskyttelse mot bedre lag? Usikker på det også.
— Eriksen dikterer fortsatt kamper bedre enn de fleste. Chadli er god til å finne farlige posisjoner foran mål og Lloris er matchvinner bakerst.
Dommen: Bedre enn i fjor, men må styrke bakre ledd, pluss ha en spiss til.
Manchester City
System: 4-4-2
— Voldsom fysikk i sentrallinja, der de vinner de aller fleste dueller hvor fysikk er et viktig element.
— Trygge i grunnspillet sitt begge veier. Gjør få feil defensivt. Demichelis ser lettere ut enn på lenge, Kompany ser skjerpet ut.
— Kan få problemer med kun to sentrale midtbanespillere mot de beste. Slet litt da Liverpool flyttet indreløperne sine i mellomrommet, og spilte baller gjennom eget midtbaneledd.
— Spissene strålende hver for seg, men samarbeidet mindre enn et spisspar normalt gjør i 4-4-2. Jobbet mer sammen med kantene på hver sin side for å skape sjanser, eller på egen hånd. Dzeko og Aguero sammen fungerer fint også som par- Backer og kanter veldig flinke til å skape- og utnytte overtall. Særlig Zabaleta velger riktig tidspunkt for å komme på løp hver gang.
— Litt slurvete enkelte ganger i omstilling fra angrep til forsvar.
Dommen: Ser veldig sterke ut, som forventet.
Liverpool
System: 4-3-3
— Har et tydelig grunnmønster i spillet, der alle stort sett er trygge i rollene sine. Samspiller veldig godt mellom Gerrard og indreløperne mot etablert forsvar.
— Har spillere på kantene som kan utrette noe en mot en, og særlig Moreno på backen som kan skape noe bakfra.
— Lovren og Skrtel utfylte og sikret hverandre middels , og Moreno ble liggende for høyt noen ganger. Det ga svakheter i strukturen hos det bakre leddet.- Alle tre på topp er glade i å være rettvendt. Savner en spiller som kan bevege seg motsatt, dra med seg midtstoppere og skape ekstra rom. Det retter seg trolig med Balotelli inn, og Sturrigde på en kant.
— Lojale og gode i overgangsspillet begge veier. Vil score ofte mot lag som våger å presse høyt, eller som blir nødt til det fordi de ligger under.
Dommen: Gode offensivt, litt usikker på strukturen i bakre firer.
QPR, laget mitt: Nei, beklager. Glemte et øyeblikk at dette handlet om topplagene.