RIO DE JANEIRO: I England snakker de om «the beautiful game», og det har vitterlig vært mye vakker fotball å se i VM. Men det er også mye tvilsom etikk og ren moral. Hvorfor skal vi finne oss i at spillerne forsøker å lure dommeren? Og hvordan kan FIFA med sitt fokus på fair play la juks og umoral leve sitt eget liv i kampens 90 minutter.
Hvorfor spiller fotballspillere skadet? I andre lagidretter prøver spillerne å skjule smerten. Når en hockeyspiller blir taklet opp mot vantet gjør det vondt, men han setter sin ære i at motstanderen ikke skal se hvor vondt det egentlig gjorde. I amerikansk fotball, hvor alvorlige skader er vanlig, gjelder det å skjule smerten.
Ta nå all denne latterlige kranglingen med dommeren nesten hver gang han dømmer frispark eller deler ut et gult kort, for ikke å snakke om når det dømmes straffespark. Da stimler hele laget sammen for å fortelle dommeren hvor feil han tok. Tror de virkelig at dommeren skal gjøre om beslutningen. Hva stor er sjansen for at det skal skje?
Hvor dumme kan intelligente fotballspillere bli? Jeg forutsetter at de som er i VM hører til de smarteste i faget, men de fremstår ikke slik. De ser faktisk ikke ut som de har skjønt at VM vises på tv, med dekning fra 34 kameraer og tilsvarende mange vinkler. Det finnes ingen mulighet til å bløffe seg unna. Vi ser alt, vi ser det fra forskjellige vinkler, og vi ser at dommerne nesten alltid har rett – bortsett fra at han burde straffet filming langt oftere. Vi ser også at den dusten som protesterer stiller seg selv i et dårlig lys.
Faktisk er det slik at de beste spillerne er de største skurkene. Ta nå Maradona og hans scoring med hånden mot England i 1986. I ettertid omtalte han det som Guds hånd. Han ble hyllet for den «bragden» i hjemlandet og tilgitt mange andre steder.
Luis Suárez brukte også en aktiv hånd mot ballen for å hindre scoring i en VM-kamp mot Ghana. Den umoralske handlingen i kampens siste minutter hindret Ghana i avansement. Suárez gjorde som Maradona og skyldte på Gud. Det gjorde Suárez enda mer populær i hjemlandet. Og Cristiano Ronaldo er både en stor fotballspiller og juksepave.
Etter hvert har vi fått kunnskap om omfanget av forsøk på juks på høyeste nivå. Dr. Chris Stride fra universitetet i Sheffield gikk gjennom alle VM-kampene i 2010 med følgende spørsmål. Hvor mange ganger i løpet av en kamp begår spillere profesjonell feil for å hindre motstanderen å score, og hvor mange ganger filmer spillerne for å jukse til seg straffe— eller frispark?
Svaret var seks ganger pr kamp. Ca fire forsøk på profesjonell feil og to på filming. Det har kanskje litt interesse å høre hvem verstingene var? Vel, her har du dem: Australia, Kamerun og Brasil var verst på profesjonell feil, mens Italia, Chile og Portugal toppet lista for filming.
Og den spilleren som stakk seg ut var….; Cristiano Ronaldo sammen med et par mindre kjente navn.
Hvorfor skal vi som ser på finne oss i alt dette jukset? Spillerne kaster bort tiden vår og er dårlig forbilder for fremtidens spillere.
FIFA har midlene til å rydde opp. I en periode rundt 1980 var uthaling av tiden i ferd med å ødelegge fotballen i Italia og Spania. Straks et lag kom i ledelsen begynte de spille død hver gang en motspiller kom i nærheten. Dommerne fikk beskjed om å slå ned på tøvet, og kampene ble straks mer severdige.
I den amerikanske basketligaen straffer de forsøk på spill med bøter. De går gjennom video i etterkant og «belønner» de som filmer med 5000 dollar for første forseelse. Taksten øker med 5000 dollar for hver gang. I playoffkamper er takstene høyere.Nå som FIFA er på glid med nyvinninger som målteknologi og skum, kan de fortsette å ta lærdom av andre idretter. Vi er millioner av mennesker som ser på, og vi ønsker å betale for å se god fotball og ikke dårlig skuespill. Vi har makt hvis vi vil bruke den.
Men dessverre er det slik at juks er akseptert hvis det kommer eget lag til gode, og i tv-studioene sitter det eksperter og tidligere spillere som sier at dette er en del av spillet?
Nevnte jeg Brasil som en av verstingene? Det var på Brasils første kamp at tilskuere spratt opp fra rullestolene da Neymar scoret. Noen hadde jukset seg inn på stadion ved å spille handikappet. De hadde kanskje lært av sine forbilder?