Fem dager før EM-kvalifiseringen starter, er det ingen grunn til å være optimistisk sett med norske øyne. For det står dårlig til med det norske landslaget. 0–1 mot England på Wembley kan være til å leve med, men mer bekymringsfullt er det at det ikke er fremgang å spore for landslaget i det hele tatt.

Norge ble presset tilbake av England fra første stund, og det var kun marginer som gjorde at de engelske spissene ikke lyktes med å score før sidebytte. I det lys var det en god del å utsette på det norske forsvarsspillet, selv om Norge lå lavt og forsvarte seg i en dyp 4-5-1-formasjon.Og slurven i forsvar kostet da Omar Elabdellaoui kom på etterskudd og felte fotrappe Raheem Sterling. Straffen var soleklar, og utførelsen helt perfekt fra Wayne Rooney sin side.

Svært lite offensivt

Det som mangler hos Norge i den defensive biten av spillet, er et aggressivt press. Det er noe de beste lagene prioriterer høyt, men Norge ga England initiativet med å trekke seg tilbake på banen og vente på de engelske angrepene. Heldigvis var Wayne Rooney & Co verken presise eller kreative nok til helt å lykkes, men det kan vel så my settes på kontoen for engelsk udyktighet som på norsk skikkelighet.

Uten et mer aggressivt press, fikk Norge heller ikke muligheten til å sette inn kontringer. For det forutsetter at hele laget jager for å ta ballen fra motstanderne, men den biten av den moderne fotballen er helt fraværende i Høgmos tankegang. For med et norsk lag som ankrer opp foran egen sekstenmeter, hadde Norge svært lite å bidra med offensivt

Kommentator i Bergens Tidende, Tore Strand. Foto: BT

For sammensetningen i laget gjorde at Norge ikke hadde spillere som kunne utfordre England de få gangene vi hadde ballen i eget lag. For i den norske midtbanen er det ingen spillere med gjennombruddskraft, ingen med tempo og fandenivoldskhet til å gå på løp. Norge har en gjeng brukbare tekniske spillere i midtbaneleddet, men de har ikke kvaliteter til å dominere kamper internasjonalt.Det har hele tiden vært målsettingen til Per-Mathias Høgmo, et høyst urealistisk mål ut fra det spillermateriellet Norge har. I går så det imidlertid ut som om Høgmo hadde vektlagt det defensive langt mer enn tidligere. Det tror jeg er fornuftig, men så lenge det ikke sammenfaller med en offensiv kontringsstrategi, så blir det noe tamt og feigt over det hele.

Klarer ikke å lage trøbbel

For før pause skapte ikke Norge noe som helst foran Joe Hart. England-keeperen måtte imidlertid i aksjon etter sidebytte for å stoppe en Joshua King-heading før han reddet fra samme mann på en god mulighet, men det var noe tilfeldig over det norske angrepsspillet. Bedre ble det ikke da Mats Møller Dæhli måtte ut med skade, en spiller som vil bli savnet om han ikke rekker Italia-kampen.

Individuelt har ikke Norge spillere som kan stelle i stand trøbbel for motstanderne på egen hånd. Derfor er Norge hele tiden avhengig av et sterkt kollektiv. Det hadde vi delvis defensivt i går, men noen dager før EM-alvoret starter kan det virke som om vårt offensive repertoar er svakere enn på lang tid.

Per-Mathias Høgmo har brukt ord som spennende, inspirerende og energiutløsende når han har snakket om EM-sjansen. Han har ønsket mer ballbesittelse og styring av kampene. Det siste tror jeg han gjerne kan glemme med en gang. Utførelsen var det mye å si på. Og dermed er status etter at Per-Mathias Høgmo har styrt landslaget i elleve kamper: Vi har vunnet én – mot Moldova – scoret syv mål og sluppet inn sytten. Det er ikke engang på stedet hvil. Det er et skritt tilbake. Så kan en håpe at det må til før en kan ta to skritt frem.

Dessverre har jeg ikke fnugg av tro på det etter nok en svak kamp av Norge.