DIREKTE 13:

Tolv år senere sitter Hødd-proffen i Ulsteinvik og deler minner fra sin barndom med Sunnmørsposten. Hans oppvekst er så langt unna en normal, norsk barndom som det er mulig å komme.

– De sier at «det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere». Det er slik jeg ser det på det i ettertid, sier Franjo Tepuric.

Han er åpenhjertig nå. Både smiler og ler. Men slik har det ikke alltid vært.

– Jeg har hatt det tøft, men i ettertid tør jeg ikke engang tenke på hvordan foreldrene mine har hatt det, sier han.

Krigsflyktning

Allerede ett år gammel måtte han og familien legge på flukt fra hjembyen Jajce i Bosnia på grunn av krigen på Balkan.

– Min far ble igjen for å forsvare byen vår, men jeg, min mor og mine tre søsken måtte legge på flukt. Vi forlot alt vi eide og flyktet mot grensen til Serbia, forteller Tepuric som har blitt gjenfortalt det meste av foreldrene i ettertid.

På grensa til Serbia hadde familien Tepuric absolutt ingenting. I lag med resten av følget som var på flukt, var det om å gjøre å finne seg et hus å overnatte i.

– Når du er på flukt, spiller det ingen rolle at noen eier huset. Huset vi fant var allerede forlatt av folk som hadde flyktet videre, sier Tepuric.

På det verste – over en periode på nærmere to måneder – bodde det hele 35 personer i huset. Men til slutt – i -92 – kom husets eier tilbake, og familien Tepuric måtte flykte videre.

Ferden gikk til den kroatiske byen Daruvar.

– Vi fant et forlatt hus som vi bodde i hele sju år. Først da dukket eieren opp og vi fikk gjort opp for oss, forteller Tepuric.

I Daruvar bodde det ungdom fra en rekke forskjellige Balkan-nasjonaliteter.

– Da jeg kom til Ulsteinvik, ble jeg helt sjokkert. Du vet jo hvordan vi fra Balkan er! Vi er litt galere enn dere nordmenn. I løpet av mine første uker i Ulsteinvik, så jeg ikke en eneste sint person. Det var helt fantastisk, sier Franjo Tepuric.

At livet i lille Ulsteinvik er langt roligere og stabilt enn i Daruvar, er det liten tvil om.

– Jeg kan vel ikke akkurat legge skjul på at jeg var en av pøblene da jeg var yngre, sier Tepuric i ettertid.

Stjal motorsykler

Elleve år gammel stjal han blant annet tre motorsykler i lag med flere kamerater.

– Jeg husker at vi fikk start på motorsyklene og kjørte av gårde. Men altså, byen er jo så liten og politiet så jo oss med en gang og kjørte etter. I en sving hadde jeg altfor stor fart og veltet. Jeg la på sprang, men politiet tok meg igjen, forteller Franjo Tepuric.

Ironisk nok tror Tepuric at reaksjonene etter tyveriet har bidratt til å gjøre han til den personen han er i dag.

– Etter å ha vært i avhør med politiet, fikk jeg virkelig gjennomgå av min far. Jeg tror ikke akkurat at den formen for straff jeg fikk er vanlig her i Norge, sier Tepuric – og påpeker at dette var «i gamle dager».

Den fysiske straffen var i alle fall så voldsom at Franjo Tepuric innså at dette neppe var noe han ville gjøre igjen.

– Jeg tror den hendelsen fikk meg til å innse at man må ta konsekvensen av sine handlinger. Samtidig gjorde det nok at jeg ble litt gladere i fotballen og tok det litt mer seriøst, forteller 23-åringen.

Bodde alene som 13-åring

Talentet har han hele tiden hatt. På flukt ble fotballen ofte redningen. Franjo glemte ofte å spise fordi han skulle ut og leke med ballen.

Etter hvert ble fotballen mer alvorlig. Allerede som talentfull 13-åring ble han hentet til storklubben Slaven Belupo.

Dit flyttet Franjo alene. Heldigvis ble han raskt kompis med dagens Köln-proff Mato Jajalo.

– Vi bodde for oss selv, men foreldrene mine kom på besøk så ofte som de kunne, sier Franjo Tepuric.

Han forstår at det høres rart ut å bo for seg selv som 13-åring.

Men i ettertid har det åpenbart gått bra med Franjo Tepuric. Han har spilt på samtlige kroatiske aldersbestemte landslag og debuterte i kroatisk eliteserie allerede som 16-åring.

Året etter – 25. november 2007 – kunne karrieren fått en alvorlig slutt. En biltur i over hundre kilometer i timen kunne fått alvorlige konsekvenser.

– Sjåføren mistet kontrollen og vi rullet rundt tre ganger. Det er helt utrolig at ingen mistet livet. Jenta som satt ved siden av meg lå i koma i 15 dager, men heldigvis gikk det bra. Jeg er takknemlig for at jeg overlevde den gangen, sier Franjo Tepuric.

Drømmer om opprykk

Han kunne fortsette som fotballproff. I fjor hadde han sin beste sesong i Kroatia med tolv mål på 24 kamper. Det gjorde at han ble hentet til Norge. Først til Sarpsborg på prøvespill. Deretter fikk han kontrakt i Hødd.

Til Ulsteinvik kom han med sin kone Ana og sønnen Toni. Sistnevnte kom til verden for 18 måneder siden.

– Jeg har forandret meg mye siden Toni ble født. Jeg er mye roligere og har et helt annet perspektiv på livet. Jeg skal sørge for at han får en trygg oppvekst, sier Franjo.

Selv om han ikke har klart å spille seg til en fast plass på Hødd-laget, er han overbevist om at Ulsteinvik er det perfekte stedet å være for familien.

Tepuric har faktisk forståelse for at han ikke har spilt så mye hittil i år.

– Jeg trodde at jeg skulle ta nivået med en gang da jeg kom, men i ettertid ser jeg at det var veldig mye nytt og at formen min ikke var helt på topp. Så jeg ser først og fremst fram til en skikkelig oppkjøring fram mot neste sesong, sier han.

Men først håper kroaten å kunne være en joker i opprykkskampen. Siden Stabæk rotet det til torsdag kveld, er Hødd for alvor med i kampen om direkte opprykk.

– Jeg føler det er så mange mennesker i denne klubben som har gjort seg fortjent til et opprykk, sier Tepuric.

Om det skal bli direkte opprykk, må Follo beseires på Høddvoll søndag.

– Jeg har lært meg at i denne divisjonen slår alle lag hverandre. Dessuten har vel Follo tre seiere på rad, sier Tepuric.

Men drømmen om tre poeng og et opprykk til slutt lever så absolutt. Franjo Tepuric håper på en jokerrolle mot slutten.

– Det hadde vært fantastisk å kunne bidra til et opprykk. Jeg vil gjerne avgjøre det, sier han.

FØLG KAMPEN OG CHAT MED VÅR REPORTER: