Det har vært snakket om denne ungdomsgenerasjonen lenge, at den har typer som på sikt kan gi suksess. Og det kan se ut som om optimistene hadde rett.

For mindre fotballnasjoner, de med adskillig færre innbyggere enn sine konkurrenter, så snakkes det veldig ofte om begrensninger fremfor muligheter. For oss på nordlige breddegrader så er ofte de klimatiske forholdene, den korte sommeren og konkurransesesongen argumenter mot å spise kirsebær med de store.

KOMMENTERER: Viasat-kommentator og mangeårig fotballtrener Roar Stokke. Foto: NTB scanpix

Nå øynes det allikevel muligheter for å komme til et sluttspill. Satsingen over tid på barne og ungdomsfotballen, med mer skolerte trenere, gir resultater. Og den "lovpriste" U-21 generasjonen ser ut til å ta det neste steget og er blitt bærebjelker på A-landslaget.Uansett hvordan man snur og vender på det, 3-0 på bortebane er et godt resultat. Fordi de svakere fotballnasjonene også har blitt bedre trent og klokere defensivt. Derfor var fredagens resultat sterkt. Og enda en bekreftelse på at man har noe større på gang.

Se til Island

Det er god grunn for norsk fotball til å følge med på hva som gjøres på Island. 3-0 hjemme mot Tyrkia ble etterfulgt av 3-0 borte mot Latvia. Og det med den soleklare toppskåreren i Norsk Tippeliga, Vidar Örn Kjartansson, trygt plassert på innbytterbenken. En spiller norsk landslagfotball ville hatt svært god bruk for. Og som ganske så sikkert ville spilt 90 minutter mot Malta.

At lille Island spilte play-off til VM i Brasil er nesten surrealistisk for en øy med langt færre innbyggere enn norges hovedstad. Utgangspunktet er drøyt 300 000 mennesker for å utvikle gode idrettsutøvere på rekke og rad. Det bør være et utgangspunkt for AS Fotballnorge når man skal stjele ekstern kompetanse for å heve egen fotballkvalitet.

FORTSETTER SEIERSREKKEN: Islands spillere jubler for seier mot Latvia. Foto: REUTERS/Ints Kalnins/NTB scanpix

Jeg har tidligere, i mange år, hevdet at den norske breddemodellen er god nok. Problemet ligger i hva vi tilbyr de unge talentene, de som trenger mer enn hva en tilfeldig pappa klarer å bidra med. Og det er her det svikter. Vi må ha lønnende bydelstrenere, over statsbudsjettet, som samarbeider med breddeklubbene, og tilbyr ferdighetsutviklende tilbud 2-3 ganger per uke, for de som må — og vil - trene enda mer og bedre. Det gjør de på Island. Øya som var nesten konkurs etter finanskrisen. Da bør vi klare dette her hjemme også. Tabellen i gruppe A er morsom lesning. Island på topp med full pott etter to kamper. Og Nederland, som alltid spaserer seg gjennom kvalifiseringen ligger som nummer 3. Og neste gang møtes de to lagene. Gjett om jeg har blinket meg ut den 13 oktober. Island mot Nederland.

- King kan bli like god som Carew

Og ja, jeg gleder meg over Norges seier også, selv mot bittelille Malta, 3 poeng er 3 poeng, og det var viktig at Joshua King spilte på seg selvtillit. Potensialet er stort. Og han kan bli like viktig og god som John Carew. Fysikken, balansen og farten er der i fullt monn.

Og jeg synes fortsatt det var klokt av Høgmo å holde Martin Ødegaard på innbytterbenken gjennom 90 minutter. Fordi spillere som Jone Samuelsen og Harmeet Singh står foran 15-åringen i køen gjennom svært godt spill i Tippeligaen. Det viktigste med Ødegaards deltagelse i troppen er at ungutten får kjenne på nivået på treninger, blir kjent med omgivelsene og at Høgmo og co. kan besiktige ham over tid.

Og med seier ble dette en vinn/vinn situasjon for Høgmo. Han fritok 15-åringen for et unødvendig stort forventningspress, og han fikk svar fra andre unge lovende spillere som Møller Dæhli og King.

Det skulle tatt seg ut om en norsk landslagssjef skulle tatt hensyn til det norske folkets twitterønsker i spillerprioriteringene. Det ville bare bekreftet påstandene om at norsk fotball sliter i motbakke.

Men fredagskveldens høydepunkt var Island. For å være pinlig nøyaktig så bor det 325.000 innbyggere på sagaøya. Da er det nesten naturstridig å produsere så mange gode, dedikerte idrettsutøvere. De må gjøre alt så mye bedre enn de fleste andre. Og være mer sultne også.

Sportslig hilsen Roar