Vi beviste i går mot Trinec at på en hvilken som helst dag kan vi konkurrere med, og slå, et topplag i europeisk klubbhockey.

Det er nok sannsynlig at hvis vi hadde spilt 10 kamper mot de lagene vi møter i Champions League så hadde de nok slått oss minst 8 ganger, men på en given dag har underdogen alltid muligheten.

I de to forrige kampene har vi blitt knallhardt straffet for de utvisningene vi har tatt, og det er der vi har tapt kampene.I 7-3 tapet mot Tampere vinner vi faktisk kampen 2-1 i spill fem mot fem, vi slipper altså inn 6 mål i undertall. Før kampen mot Trinec hadde vi et spillermøte hvor Petter Thoresen tok opp dette med utvisninger og at vi hadde et forbedringspotensiale her, noe vi har slitt med de siste 5 årene.

Trinec slo Bern 7-0 i den første kampen og hadde vært giftige i overtallspill så utvisningene ble nok tatt opp med tanke på det som hadde vært og på det som skulle komme.

Det vi kom frem til var at mange av utvisningene vi drar på oss er unødvendige, men ikke er et resultat av dårlig disiplin, fordi vi spiller for laget, følger gameplan etc, men snarere et resultat av litt dårlige valg i feil situasjoner.

Det var ihvertfall ingen tvil om at vi tok lærdom av møtet. Vi var vanskelige å spille mot, vi tok færre utvisninger og vi holdt trykket oppe i 60 minutter.

For at vi skal slå et av de lagene vi møter her i CHL må pucken sprette litt vår vei, vi må være gode defensivt, vi må være effektive på våre scoringssjanser og så må motstanderne kjenne at selv om de kanskje er bedre enn oss, så får de ingenting gratis av oss.

Det sistnevnte punktet har vært nøkkelen til vår suksess i europa de siste to årene.

I Continental Cup var vi det mest kyniske laget som la grunnlaget til at marginene vippet vår vei slik at trofeet nå står utstilt i DNB-arena, men frem til nå i CHL har kynismen blitt litt ødelagt av mange utvisninger. Men Trinec fikk smake på hvor seige og vanskelige vi kan være å møte når vi er på vårt beste.

De er et spillende lag som ønsker å bruke sine tekniske ferdigheter og fart til å skape målsjanser og de fikk erfare at det hadde vi ikke tenkt å la dem holde på med.

Jo lenger kampen gikk jo tydeligere ble det at de ble utålmodige og frustrerte slik at de tok større og større sjanser for å presse frem målsjanser. Det er jo akkurat det vi ønsker, for deres frustrasjon ga oss overganger og presset frem feilpasninger og utvisninger som vi utnyttet så kynisk som du får det.

Vi har nå møtt de to antatt beste lagene borte og står med en seier og et tap. Jeg håper at alle som er hockeyinteresserte i Stavanger har fått med seg dette og bruker jungeltelegrafen for å skape litt blest rundt de oppkommende hjemmekampene.

Vi er underdogs i denne turneringen, men vi kjemper med nebb og klør for Oilers og norsk hockey for å sette oss på kartet. Vi har alltid vært gode hjemme, vi drar fordel av den lille isflaten, men vi trenger et Stavangerpublikum i ryggen for å hjelpe oss med å ta ytterlige steg mot Europa for å få den respekten vi ønsker oss.

Med den lille oppfordringen til folk der hjemme om å komme og støtte oss i Champions League, vil jeg også rette en liten takk til de som har fulgt oss så langt.

Til alle dere Oilersfans som tok turen til skogene i Finland for å støtte oss mot Tampere og de som kom for å støtte oss i ingenmannsland i Tsjekkia. For at dere vil bruke pengene og tiden deres på å reise og støtte oss, for at dere kommer og heier, lager god stemning og gir oss en følelse av at vi ikke er helt alene når vi er ute og reiser. Til alle dere vil jeg på vegne av spillerne si at vi verdsetter dere. TAKK!

PS! Før kampene skal begge lagene stille opp på sine blålinjer og hilse på hverandre før Champions Hockey Leagues nye vignett spilles. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle forvente av den, siden «hymnen» til Champions League i fotball er så sinnsykt bra. Den gir meg frysninger på ryggen hver eneste gang og jeg får lyst til å spille fotball.

Da jeg stod på blålinjen nede i en ishall i Finland før første kampen og var motivert for å spille ishockey på et internasjonalt nivå fikk jeg meg en overraskelse. Opplegget rundt Champions League har vært veldig bra, lagene vi møter deretter, men champions hockey league-sangen er det største antiklimakset jeg har vært borti. Det er en drit dårlig rockevignett som ikke gir deg antydning til frysning eller at nå skal det snart skje noe spennende. Det er gjerne urettferdig å sammenligne med hymnen til fotballens Champions League, men jeg hadde forventet bedre arbeid. Terningkast: 1