Artikkelforfatteren er Arsenal-fan og journalist i Aftenposten.

Aftenposten-journalist Sveinung Berg Bentzrød er Arsenal-fan og journalist i Aftenposten.

Det er skjebnens ironi at vårt kjære Arsenal også idet Arsène Wenger runder 20 år som manager fremstår som uforutsigbart og vekslende mellom det helt store og det ydmykende.

Fotballaget. Ikke klubben.

Etter 20 år med Wenger er Arsenal bunnsolid milliardbutikk. Med moderne, praktfulle stadion— og treningsanlegg. Med en økonomi sunnere enn de fleste storklubber i Europa. Med flere verdensstjerner i førsteelleveren. Og med en evne - som mot Chelsea og Basel - til å spille blendende angrepsfotball.

1996: Arsène Wenger under pressekonferansen der han ble presentert som den nye Arsenal-manageren. Foto REUTERS/NTB SCANPIX

Wengers andel i dette er enestående. Dagens Arsenal er hans verk.Men hans dominans fremstår i dag både positivt og negativt. Han bærer også ansvaret for fotballaget Arsenals — sett de siste år under ett - nedadgående spiral.

Her er ti viktige grunner til at Wenger er i trøbbel.

1 Fra uforbeholden hyllest til «Wenger out»

Wenger har hatt massiv støtte hos Arsenal-fansen. Fra de første jubelårene. Gjennom den vanskelige tiden da stadionlån skulle nedbetales og Chelseas eier Roman Abramovich med sin pengebruk endret premissene også for engelske klubber.

I tiden da Chelsea, Barcelona, Manchester City og Manchester United kjøpte ut et helt Arsenal-lag, og Wenger måtte starte byggingen på nytt.

Helt til de siste årene, når Arsenal igjen har kunnet bruke penger. Med spillere som Alexis Sánchez og Mesut Özil har forventningene vokst. De er ikke innfridd. Noe plakatene med «Wenger out» på Emirates forteller alt om.

2 Angrepsspillet som gikk litt i stå

Våren 1993 spilte Arsenal tre strake finaler på Wembley stadion, den siste en cupfinaleomkamp mot Sheffield Wednesday. Rundt en tredjedel av setene sto tomme.

Tilhengerne var møkk lei manager George Grahams fotball, med fem mann i backrekken. Selv ikke seier, i siste minutt av siste ekstraomgang, holdt til trøst.

I klubbens 110 første år ble Arsenal ofte beskrevet som et standhaftig kollektiv, ispedd noen helt usedvanlige begavelser. Wengers lag ble i 2004 beskrevet som komplett, i konstant balanse mellom kreativitet og disiplin, og med lynhurtige kontringer som varemerke.

I dag preges Arsenal for ofte av balltrilling på motstanderens halvdel, uten intensitet, uten kreativitet, og de færreste er imponert av lagets press på motstanderen, defensivt.

Noen god plan B har Arsène Wenger aldri vært kjent for.

3 Wenger var nyskapende — er det ikke lenger

Wenger kom like brått på England som Mister Bean. Fra sjefsjobben i en middelmådig, japansk klubb, med et utseende som en geografilærer (ifølge høyreback Lee Dixon), og med for britene fremmede og sofistikerte treningsmetoder. For ikke å snakke om de nye mat- og drikkevanene.

Biff, chips, og mye alkohol ble erstattet med kokte grønnsaker, fisk og ris. Storvokste Tony Adams og Steve Bould ble satt på aerobics. I en tid da pengene var mindre avgjørende enn i dag ga Wengers grep nesten umiddelbar suksess.

Pokalene strømmet inn. I 2003-2004 gikk Arsenal ubeseiret gjennom serien, som første lag siden Preston North End i 1888-89. I dag synes avstanden opp til de beste i Europa større.

4 Stahet gir ikke lenger samme suksess

Våren 2007 var det ett år siden Arsenal tapte Champions League-finalen mot Barcelona, med ti mot elleve mann og med ledelse 14 minutter før slutt. På veien hadde vi slått ut Real Madrid og Juventus.

I serien ble seks av syv kamper vunnet, en endte uavgjort. Et ungt og langt på vei egenprodusert ligacup-lag fikk prøve seg også i finalen, mot Chelseas garvede stjerne, og rundspilte dem i halvannen omgang.

Der og da fremsto Wengers stahet som genial. Men der og da snudde for meg Wengers opptur. Chelsea snudde 0-1 til 2-1. De siste årene er det få fra Arsenals akademi som spiller hovedroller på A-laget.

2016: Arsène Wenger har vært Arsenal-manager i 20 år. Trolig går det mot slutten av karrièren i London-klubben. Foto REUTERS/NTB SCANPIX

5 Kan ha blitt for dominerende i Arsenal

Bare en mann, kledd i eplenikkers og frakk, matcher Wengers karrière. Herbert Chapman tok over en til da ukjent klubb i 1925. Da han døde brått i 1934 ble Arsenal omtalt som verdens kanskje beste klubblag. Chapman innførte ny taktikk, revolusjonerte fysisk trening, innførte tradisjonen med at lagene kom sammen ut på banen, og det var ham som valgte Arsenals røde drakter med hvite ermer.

Chapman måtte bryne seg på styreformann Henry Norris og lagkaptein Charlie Buchan. I dag er det vanskelig å få øye på folk, i styret, på benken, eller på banen, som taler Wenger imot. Arsenal har ikke hatt en sterk kaptein siden Adams og Patrick Vieira.

6 Utvikler ikke spillere som før

Wenger ble fullt fortjent genierklært for kjøpene og utviklingen av Thierry Henry, Patrick Vieira, Emanuell Petit, Thomas Vermaelen, Cesc Fàbregas og mange flere.

For meg er det i dag et mysterium hvorfor han ikke — over tid - får mer ut av spillere som Theo Walcott, Jack Wilshere, Alex Oxlade-Chamberlain, Calum Chambers, ja til og med Alexis Sánchez og Özil.

7 En gentleman som sutrer er ikke noe pent syn

Etter hvert ble britisk presse fascinert av Wenger. De likte hans høye utdannelse, hans språkmektighet (Wenger snakker flytende fransk, engelsk, italiensk, spansk og tysk, foruten noe japansk), de lot seg begeistre av at en fotballtrener i Premier League hadde bokhyllene hjemme fulle av tunge biografier. For ikke å snakke om kunsten og sansen for god vin. (Skjønt Wenger visst drikker svært lite.)

I dag er de tilsvarende misfornøyd med en manager som ofte lager heftige forestillinger på sidelinjen, selv for det han mener er feil idømte innkast. Og når det sitter langt inne å ta motstanderens manager i hånden, etter kampene.

8 Det evig skadeplagede laget

Leicester vant serien suverent i fjor, med et lag som nesten aldri hadde skader. Tross innføring av et stort medisinsk apparat har Arsenal under Wenger trolig vært mer plaget av skader enn noen annen klubb i Premier League.

Nøkkelspillere, som Fabregas, Robin van Persie, Tomas Rosicky, Jack Wilshere, Abou Diaby har vært ute halve og nesten hele sesonger i slengen. Selv tror jeg at Arsenal kunne vunnet serien i fjor, om ikke også Santi Cazorla forsvant ut siste halvdel av sesongen.

9 Ikke vunnet serien siden 2004

Blir kritikken for sterk? En oppsummering etter Wengers ti første år ville blitt en ren hyllingstale.

Er han blitt en dårligere trener? Neppe. De analytiske evnene er der garantert, arbeidskapasiteten og viljen til å vinne er udiskutabel.

Men Wengers særere sider synes å gi færre gevinster. Det er nå tolv år siden siste seriegull.

10 Det blir statue - men blir det ny kontrakt?

Han er garantert en statue utenfor Emirates, i nærheten av Herbert Chapman og Tony Adams, han er Arsenal like mye som disse to.

Det spørs om noen manager igjen, i PL, vil sitte så lenge, og ha så stor innflytelse.

Men det er slett ikke sikkert Arsène Wenger får en ny kontrakt. Gode Arsène, intet vil glede meg mer enn om du motbeviser dette.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport: Den ene gjesten er på bærtur, den andre fikk et ublidt møte med en illsint trener: