Det virker som om mange ble fullstendig blendet av 15-åringens suksess i fjor. Det var det naturligvis en grunn til.Men nå som superlativene har lagt seg litt, bør vi kanskje minne hverandre om at han fortsatt bare er 16 år, så vidt. At avstanden fra Drammen til Madrid, fra norsk til spansk fotball, er stor. Og at en hvilken som helst norsk spiller, også vidunderbarnet Martin Ødegaard, har mye å utvikle før han kan spille i en av verdens tre-fire beste klubber. Veldig mye.
Slappe kamper
Det er riktig at kampene for Castilla, på tredje nivå i Spania, ikke har sett ut som det rette stedet å utvikle seg for en norsk landslagsspiller. De kampene vi har fått se på norsk TV, har vært trege og intetsigende, impotente og kjedelige.
Mot Rayo Vallecano B sist helg var Ødegaard nesten ikke innom ballen, selv om han løp omkring og prøvde å gjøre seg spillbar, slik han gjorde i Strømsgodset.
Men det er uansett ikke der den største verdien ligger ved å gå til Real Madrid.
Den daglige dose
Det viktigste skjer i hverdagen, der den spede nordmannen får trene med de aller beste. Hver dag, i uke etter uke.
Hva hadde han gjort hvis han hadde vært i Norge fortsatt? Sklidd omkring på frosne kunstgressbaner, blitt transportert rundt fra bane til bane, sett på værmeldingen hver kveld for å se hva slags treningsforhold som venter dagen etter.
Med og mot mye svakere spillere. Unnskyld Godset, men det er nok skarpere nivå i Madrid.
Hvem kan vite?
Så la oss vente litt. Ja, kanskje var det feil av Ødegaard å stile så høyt, kanskje vil det vise seg at han ikke trenger igjennom taket og kommer seg inn på A-laget, kanskje selges han til en middels klubb i en eller annen europeisk liga og blir mer og mer middels. Det har skjedd med utallige såkalte stortalenter tidligere.
Kanskje burde han gjort som Stefan Johansen og tatt ett steg om gangen.
Eller – kanskje vil det vise seg at det nettopp var det dristige valget, den nesten ufattelige overgangen til Real Madrid da han nettopp hadde fylt 16 år, som fikk Martin Ødegaard til å utfolde sitt talent og bli den internasjonale elitespilleren som vi i Norge mener han vil bli.
Etter tre-fire kamper for Castilla, under tvilsomme baneforhold, er det ingen grunn til å si noe som helst om hva som vil vise seg riktig – når vi etter hvert skal kikke tilbake på hans internasjonale karrièrestart.
Så la oss være litt tålmodige, la Martin Ødegaard få teste ut den veien han har valgt før vi blir for selvsikre i våre analyser.
Og la oss huske at fotball er et ganske komplisert spill, der nettopp det å finne rett klubb på rett tidspunkt, med rett trener og de rette medspillerne, er noe av det vanskeligste for den som vil bygge seg en karrière. Enten klubben er Real Madrid eller Sandnes Ulf.