Vi Brann-supportere møter oss selv i døren rett som det er. Nå gjør vi det igjen. Vi irriterer vi oss over de høye lønningene som spillerne mottar. ”Det er helt latterlig”, sier vi, ”at så ordinære spillere skal tjene så bra.

Hvilke stupide ledere er det som har inngått lønnsavtalene med Pedersen, Huseklepp og Demidov?” Og så glemmer vi helt at vi alle hyllet signeringene av nettopp disse spillerne.

Samtidig som vi irriterer oss over de høye lønningene forstår vi ikke hvorfor Brann ikke har planer om å kjøpe noen profilerte spillere når overgangsvinduet åpner, spillere som vil gjøre veien til eliteserien lettere. Etter den skuffende vårsesongen roper vi ut: ”Brann må da ta seg råd å kjøpe til to, tre klassespillere. Å ikke rykke opp, det vil koste det. Kan vi ikke bare spørre Trond Mohn om hjelp?”

Har levd over evne

I likhet med Hellas har Brann i lang tid levd over evne. De har levd på andres penger, de har levd på lånte penger, og de har levd på den sterke posisjonen som merkevaren Brann har i Bergen.

Hadde Handelsbanken rundt tusenårsskiftet vært styrt av Angela Merkel, hadde Brann blitt slått konkurs. Men det ble de ikke, Selv om Brann skyldte dem nærmere 60 millioner kroner, torde ikke Handelsbanken å gjøre det.

Brann overlevde og bygget seg raskt opp igjen. Ikke fordi de var så smarte, men fordi banker, investorer, sponsorer og andre hadde en grenseløs overbærenhet med klubben.

Men Brann klarte ikke å forvalte det økonomiske fortrinnet de fikk av sine samarbeidspartnere. Blindet av den sportslige suksessen de opplevde i 2006 og 2007, kom økonomien igjen ut på ville og gale veier.

Da den sportslige motgangen meldte seg, og da finanskrisen rammet hele den vestlige verden, åpenbarte de røde tallene seg på ny.

Siden har Brann stått i minus, men med Norges snilleste milliardær ved sin side, har de likevel gang etter gang glemt at moderasjon er det nye og nødvendige mantraet.

Frem til nå.

Branns nye ledere vil ikke lenger leve på nåde, og de vil ikke lenger leve over evne. De har planer om å gjøre Branns syke økonomi sunn. De har rett og slett planer om å skape suksess tuftet på klokskap og hardt arbeid.

Det kan bety at veien tilbake til toppen av norsk fotball blir lengre enn forventet, men det kan også bety at Brann en vakker dag, når de først er tilbake der de hører hjemme, ikke bare blir et topplag, men et stabilt topplag.

Derfor ringer ikke Branns daglig leder Trond Mohn denne gangen. Det tror jeg er fornuftig. Ikke fordi jeg ikke vil ha støtten fra Mohn, men fordi det er på tide at Brann beviser at de kan stå på egne bein.

Om noen få år kan det til og med hende at spillernes lønninger virker fornuftige, og at til og med vi supportere tenker at de får som fortjent.