De gamle sinkgruvene i Sauda i Ryfylke har fått nytt liv med tre nye bygninger som forteller historien om gruvedriften på slutten av 1800-tallet. Prosjektet er en del av Nasjonale turistveger Ryfylke – og i den sammenheng har den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor tegnet anlegget.

— Allmannajuvet bliren av Statens vegvesens største turistveiattraksjoner sammen med Steilneset minnested i Vardøog Trollstigen. Vedsiden av Steilneset har også den også størst internasjonalappell, sier presseansvarlig Per Ritzler i Nasjonale turistveger.

Anlegget, som åpner i dag torsdag, består av et museumsbygg, kafé og serviceanlegg i tillegg til parkering og steintrapper. Neste år starter de første guidede turene inn i gruvene.

Zumthor ble hanket inn av Nasjonale turistveger i 1999 til å utforme to prosjekter – heksemonumentet i Vardø, åpnet i 2001, og nå sinkgruvene i Allmannajuvet. Blant hans mest kjente prosjekter er Kunsthaus Bergenz i Østerrike og kunstmuseet Kolumba i Köln.

PÅ STOLPER: Kafébygget står på stolper i fjellsiden med utsikt mot juvet. Foto: Fredik Fløgstad/Statens vegvesen

Det har ifølge Ritzler vært stor internasjonal interesse for prosjektet.— Flere designmagasiner har dekket attraksjonen på plass, og utenlandske arkitekter har tatt turen hit. Våre entreprenører har flere ganger fått sette hjelmer på besøkene og gått rundt og guidet på byggeplassen.

Han er ikke overrasket over appellen og tror Allmannajuvet kan bli en viktig del av «architectourism» her i landet.

— Dels er det et unikt stykke spenstig og spektakulær arkitektur. Peter Zumthor er et stort navn internasjonalt, og både fagmiljøer og media følger hans prosjekter nøye. Statens vegvesens turistveiattraksjoner har fått ry også utenlands, og flere av arkitekturinstallasjonene er mål for «architectourism». Allmannajvuet er et godt eksempel på dette, dit spesielt arkitekturinteresserte valfarter for og oppleve og ta attraksjonen i øyesyn, sier han.

Norge topper en litt uvanlig liste:

ALLMANNAJUVET : Rørgate krysser Allmannajuvet i Sauda som er en del av Nasjonale turistveg Ryfylke. Foto: Roger Ellingsen / Statens vegvesen

— Et nydelig og lavmælt prosjektBygningene i Allmannajuvet er laget i en industriell byggetradisjon og er inspirert av gruvedrift og gruvearbeidernes slit.

— Det er et helt nydelig og lavmælt prosjekt med sterke openair-museumskvaliteter. Det er landskapet som er prosjektet hvor stien som går inn i dalen, med godt håndverk i murene og museumsbygget, sier førsteamanuensis Janike Kampevold Larsen ved institutt for urbanisme og landskap ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Stoppesteder og rasteplasser i Norge har fått

– særlig ved de 18 veiene i Nasjonale turistvegene er det satt inn arkitektkrefter.

— Disse veiene er et kompleks prosjekt fordi de stiller ut arkitektur, men også samtidig veier og natur. Når man først kjører her med et blikk for arkitekturen langs veiene så får vi en bieffekt ved at man blir mer bevisst på utsikten langs selve veien og landskapet rundt, sier hun.

KAFÉ: Atelier Peter Zumthor & Partner står bak kafé- og museumsbygningen på området. Foto: Silja Lena Løken/Statens vegvesen
GODT HÅNDVERK: Solide murer i steintrappene opp til kafeen. Foto: Silja Lena Løken/Statens vegvesen

Turistvegene føyer seg inn i en lang turisttradisjon i Europa.— Mange av veiene og rutene går langs noen av Norges eldste veier. De ble bygget i sin tid som hovedårer mellom øst og vest. Men det var like viktig for å sikre at turistene som kom med skip inn for eksempel Geirangerfjorden kunne komme seg opp i åsen og se fjorden nesten 1000 meter over havet.

Denne vakre veien åpnet forrige måned:

TURSTIER: Gruvestien ved de gamle sinkgruvene i Allmannajuvet. Foto: Silja Lena Løken/Statens vegvesen

Med fokus på panoramaetI tillegg til spektakulære toalettanlegg langs flere av veiene her i landet, er panoramautsikten langs flere av de norske veiene et viktig element. Panoramaet ble for alvor satt på kartet da Goethe gikk i alpene på 1700-tallet og tok inn over seg utsikten.

— Siden da har panoramautsikten spilt en stor rolle i formidlingen av landskapet. Det ble bygget panoramaer hvor en kunne gå inn og se på utsikten i 360-grader på sammenhengende malerier av en strandutsikt, byutsikt eller for eksempel en i fjellutsikt. Dette var landskap en aldri tidligere kunne som mange ikke kunne nå, men som ble tilgjengeliggjort gjennom det bygde panoramaet, sier Larsen.

Sjekk denne:

SPILLER SAMMEN MED NATUREN: førsteamanuensis Janike Kampevold Larsen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo mener prosjektet i Allmannajuvet er et lavmælt prosjekt som spiller på lag med naturen og området. Foto: Silja Lena Løken/Statens vegvesen

På flere rasteplasser her i landet er det satt opp store plattformer og utsiktspunkt for at man skal ta innover seg utsikten.— Det er både interessant og litt merkelig at panorama-tradisjonen er plukket opp i noen av turistveg-prosjektene, fordi den opprettholder en distanse til naturen og naturen forblir et objekt vi ser på, ikke noe vi er en del av, sier Larsen.

Denne gjengen reiser på en uvanlig måte:

LANGS VEIEN: Kafébygget henger i fjellsiden over veien. Bildet er fra byggeperioden og viser et uferdig anlegg. Foto: Lars Grimsby / Statens vegvesen

Økning på turistvegeneDet har vært en gradvis økning i trafikken på de Nasjonale turistvegene de siste årene.

Fra 1999 til 2014 var det en økning på hele 64 prosentpoeng i biltrafikken på turistveien på Atlanterhavsvegen i de tre sommermånedene juni, juli og august, ifølge Statens vegvesen.

Skal du på tur i Norge denne høsten? Bli inspirert av disse:

Følg oss på Twitter@reisecamillaog på Instagram@reiseredaksjonen