Videre i meldingen står de første seks sifrene i kortnummeret til Sparebank 1-kunder. På denne måten forsøker avsenderne å skape tillit, og folk som er litt rask på labben, kan bli lurt.

— Svindelforsøk mot norske bankkunder skjer oftere og oftere. Mandag så vi at det igjen kom en bølge, sier informasjonssjef Frode Sandal i Sparebank1 SR-Bank, til Aftenbladet.

Den fortsatte tirsdag.

Fenomenet kalles phishing, og er en form for nettsvindel der brukere av e-post blir fralurt fortrolig informasjon. Informasjonen kan senere brukes til å trekke penger fra kontoene til e-postmottakerne.

Flere forsøk, tapene minker

— Vi har sett en betydelig økning av phishing mot våre kunder som mot alle andre i løpet av 2012. Selv får jeg flere forsøk i måneden inn i min mailboks. Men på tross av flere svindelforsøk, ser vi at tapene våre går ned. Nedgangen var på 15 prosent fra 2011. Dette er vi veldig fornøyd med, siden flere enn før bruker kort og flere blir utsatt for svindelforsøk, sier Sandal.

Hver gang det kommer et nytt angrep mot norske e-postadresser, tar flere hundre bekymrede kunder kontakt med banken.

Slett mailene

— Vi setter pris på bli tipset, men folk trenger ikke å være i tvil. Bankene vil aldri spørre deg om denne typen sensitive opplysninger. Slett alle slike mailer, sier Sandal.

Han understreker at de som sender ut e-postene ikke har oversikt over kundeforholdene til banken, men at de skaffer seg e-postadresser for så å sender ut et massivt volum med e-poster.

— Vi har en overvåking av denne aktiviteten sentralt i Oslo for Sparebanken 1-bankene. Våre folk går umiddelbart i gang med å stenge ned nettstedene det lenkes til, og alle svindelforsøk blir politianmeldt.

Ny betalingssperre kommer

En av årsakene til at bankene har klart å begrense tapene, er at flere nå setter regionsperre på kortet sitt. Du kan sperre kortet fra bruk i andre land og regioner, som for eksempel Asia eller USA.

— På samme måte jobber vi nå med å få til en sperre på netthandel. Hvis svindlerne skulle klare å få lurt ut opplysninger av noen, vil det da likevel ikke nytte, fordi kortet ikke kan brukes. Hvis du for eksempel skal kjøpe en flyreise på nett, må du i forkant gå inn på nettbanken eller I-paden og «skru av» begrensningen i forkant. Etter at du har betalt på nettet setter du på sperren igjen. Denne begrensningen skal være kundestyrt, sier Sandal.

Påfallende dårlig språk

Han understreker at stort sett ingen kunder blir ansvarliggjort om de skulle gå på limpinnen og gi fra seg sensitive opplysninger.

— Men folk er blitt mye mer oppmerksomme på slike svindelforsøk. Ofte ser du veldig raskt at dette er lureri, på grunn av dårlig norsk rettskriving eller fordi henvendelsen tilsynelatende kommer fra en bank der du ikke er kunde, sier han.