AGDER: Mandal har brukt opp bufferkapitalen sin. Kristiansand og Lillesand står i akutt fare for å gjøre det samme. Fædrelandsvennen har kartlagt hvordan det står til med fondene som er de viktigste sparekontoene for kommunene i Knutepunkt Sørlandet".
Enhver familie som tømmer kontoen hver måned før neste lønning kommer inn, er sårbar. Bankene oppfordrer alle til å ha stående litt sparepenger som "buffer" for å ta seg av ekstra utgifter. Slik er det for kommunene også.
Se grafer til høyre, som viser størrelsen på kommunale disposisjonsfond.
Kristiansand kommune er med sine 6 milliarder i gjeld sårbare for rentesvingninger, som Fædrelandsvennen har rettet søkelyset mot i forbindelse med budsjettprosessen. Det har imidlertid vært lite fokus på kommunenes "sparegriser". Kristiansand kommune har et vedtatt mål om å ha 100 millioner kroner i bufferkapital.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Kristiansands fond forsvinner
I 2007 var det såkalte "disposisjonsfondet" på mer 133 millioner kroner, og godt over det politisk vedtatte målet. Kommunen hadde "pæng på bok", som finansminister Sigbjørn Johnsen ville uttrykt det.
På få år er dette snudd på hodet. Fondet har forvitret kraftig, og vil fortsette å tappes nesten helt ned, før det finnes planer for å bygge det opp igjen.
— Vi forklarte dette da vi la fram budsjettet. Det er viktig å komme dit at vi klarer å spare penger igjen, sier Kristiansands økonomidirektør Terje Fjellvang .Fædrelandsvennen har spurt syv kommuner om størrelsen på bufferkapital tilbake til 2007, og også bedt om anslag for hvordan dette vil utvikle seg de neste årene, fra de som har det.
Ikke alle kommunene er villig til å dele anslagene for fremtiden.
Tirsdag la Tom Olstad i Birkenes fram budsjettet sitt.
Birkenes måttet tappe sitt fond ned.
— Det betyr at vi går inn i 2013 uten fond og med et minus vi må dekke inn, sa Olstad, som overfor Fædrelandsvennen har sagt det skal la seg gjøre å bygge det opp igjen de neste årene.
Lillesands sparegris er tømt
Lillesand tapper sitt fond hurtig. Økonomisjef Marianne Tovsen sier kommunen ligger an til å "tømme sparegrisen" i løpet av få år. Skal det unngås, må politikerne på banen.— Hvis vi får ekstra utgifter uten et slikt fond, er vi svært sårbare. Uten bufferkapital, vil én ekstra tung bruker av helsetjenestene våre kunne føre til behov for tilsvarende kutt i andre tjenester.
Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for Lillesand i 2013-2016 blir presentert onsdag. Tallene for de neste årene er dermed ikke klare ennå.
— Jeg kan imidlertid si at dersom politikerne ikke er villige til å kutte drastisk i tjenestetilbudet, evt. øke eiendomsskatten, vil vi antakelig tappe disposisjonsfondet til bunns i løpet av 2013 og 2014. Da er "sparegrisen" tømt, slår hun fast.
Mandal klarer ikke spare
I Mandal er sparegrisen både tømt og knust.
Fra å ha bygget opp kommunens disposisjonsfond til 15 millioner kroner i 2011, er fondet nå nede i skarve 38.000 kroner og ligger an til å være helt borte fremover.
— I økonomiplansammenheng legges det ikke opp til å bygge opp slik bufferkapital, sier økonomisjef Torbjørn Willumsen.
Klarer seg
Unntaket er Vennesla. Der kan økonomisjef Gerd Signe Vigebo vise hvordan bufferkapitalen er bygd opp fra nesten ingenting til om lag 30 millioner kroner. Venneslas planer er å opprettholde denne bufferkapitalen de kommende årene. Også Søgne har økt kapitalen.
I Songdalen er fondet tappet med nesten en tredel de siste årene. Men prognosen fremover viser at administrasjonen tror det er mulig å bygge det noe opp igjen.