Les også:

— Hvis det er riktig, er det så alvorlig at ledelsen bør be om å få oversendt materialet, sier hovedverneombud Owe Ingemann Waltherzøe ved Gullfaks, når han får opplest listen over alle

likhetene Bellona har funnet mellom ulykken i Mexicogulfen og nesten-ulykken på Gullfaks C i fjor vår.

Petroleumstilsynet skrev i sin rapport om hendelsen at kun tilfeldigheter gjorde at man unngikk en storulykke på Gullfaks i mai i fjor.

Etter å ha gått gjennom granskningsrapportene fra oljeulykken i Mexicogulfen og nesten-ulykken på Gullfaks, har Bellona funnet flere likheter i hva som antas å være årsakene til at det gikk galt.

I begge tilfellene hadde selskapene for eksempel brutt både lover og egne retningslinjer i forkant av hendelsene, nøkkelpersonell hadde for dårlig opplæring, det var dårlig internkommunikasjon, og de ansatte som utførte boreoperasjonene benyttet seg ikke godt nok av spesialkompetansen som fantes andre steder i selskapet.

Varslet før hendelsen

— Vi sendte inn en bekymringsmelding bare tre uker før hendelsen på Gullfaks, som gikk på flere av disse tingene, men fikk svar tilbake fra plattformdirektøren der han tilbakeviste alle våre bekymringer, sier Waltherzøe til Aftenposten.no.

I bekymringsmeldingen som ble sendt ledelsen 21. april i fjor, skrev daværende hovedverneombud på Gullfaks, Terje Herland, at «her er det åpenbart storulykkerisiko», og oppfordret plattformledelsen til å «stoppe operasjonen å gå i sikker posisjon.»

Ledelsen fulgte ikke opp rådet. Og bare få uker senere, 19. mai, mistet Statoil kontroll over brønnen.

Bakgrunnen til bekymringen til verneombudet, var at de ansatte ikke hadde tilstrekkelig kompetanse på den spesielle boremetoden som ble brukt på en brønn på plattformen, såkalt trykkbalansert boring. Både Statoil selv og Petroleumstilsynet pekte senere i sine granskningsrapporter nettopp på at de som utførte boringen, ikke hadde tilstrekkelig kompetanse på dette feltet.

- Bør stoppe opp

Siden Statoil mistet kontroll over brønnen på Gullfaks C, har selskapet hatt en rekke «uønskede hendelser», senest to gasslekkasjer på Snorre A i løpet av en uke i begynnelsen av januar.

Waltherzøe mener omorganiseringen etter fusjonen med Hydro og uforsvarlig hyppige lederbytter gjennomgående er bakenforliggende årsak til hendelsene.

— Vi har varslet og skrevet 10-15 bekymringsmeldinger i løpet av de siste to årene som vi har sendt inn i systemet, men ledelsen har valgt å se bort fra dem. Nå ser vi at vi får hendelse på hendelse, både på Gullfaks, og på Snorre A, der vi har hatt to alvorlige gasslekkasjer på rappen.

— Det viser at noen bør stoppe opp, tenke seg om, og snakke med verneombudene ute på sokkelen, sier han.

- Tas på alvor

Pressetalsmann Ola Anders Skauby i Statoil skriver i en kommentar sendt pr. epost til Aftenposten.no at selskapet nå jobber aktivt med å følge opp forbedringspunktene som kom frem i granskningsrapportene etter hendelsen på Gullfaks, for å bedre sikkerheten på sokkelen.

— Alle bekymringsmeldinger til ledelsen tas på alvor, og følges opp på egnet måte, skriver han.

Omorganisering

Han sier han har hatt en «uvanlig konstruktiv» samtale med plattformsjef på Gullfaks etter han for to dager siden gikk til Stavanger Aftenblad og sa at flere ansatte er livredde for å gå på jobb. Waltherzøe understreker at de aller fleste fortsatt føler seg trygge på plattformen, men at ledelsen bør ta bekyrmingen på alvor. Han opplyser at flere ansatte på plattformen har blitt sykmeldt som følge av hendelsene og det han betegner som «brutale omorganiseringer».

— Det er riktig at det er gjennomført omorganiseringer, der en viktig motivasjon har vært å ytterligere styrke sikkerheten på våre installasjoner. Denne type prosesser stiller krav til omstillingsvilje, og vi er tryggge på at vi skal komme i mål med dette på en måte som er til beste for hele organisasjonen, også verneombudsordningen, skriver Skauby.