E24 publiserte denne artikkelen klokken 11:05 fredag 21. juli. Under en pressekonferanse senere på dagen valgte Ola Borten Moe å gå av som forsknings- og høyere utdanningsminister i Norge. Han trakk seg også som nestleder i Senterpartiet. Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har uttalt at de støtter Borten Moes beslutning.
– Det er en alvorlig sak, det er en pinlig sak, og det er en sak som gjør at det kommer til å settes spørsmålstegn ved min integritet spesielt, og helt sikkert regjeringen sin.
Det sier Ola Borten Moe, som også er nestleder i Senterpartiet, i et intervju med E24.
Borten Moe sier han brøt regjeringens habilitetsregelverk da han i januar deltok på et regjeringsmøte om en milliardkontrakt til ammunisjonsprodusenten Nammo. Uken før kjøpte Borten Moe aksjer for over 400.000 kroner i våpen- og teknologikonsernet Kongsberg Gruppen. Kongsberg Gruppen eier indirekte 25 prosent av Nammo, gjennom den finske våpenleverandøren Patria.
Borten Moe brøt også habilitetsregelverket da han deltok i et møte i regjeringen 30. mars 2023, da regjeringen økte rammen for kontrakten med Nammo.
Borten Moe sier også at andre aksjekjøp han har gjort de siste årene, i Kongsberg Gruppen, gjødselprodusenten Yara og den midtnorske banken Sparebank1 SMN, var brudd på regjeringens retningslinjer for handel med aksjer.
Regjeringsmedlemmene skal vise «stor aktsomhet» med aksjer. De skal ikke eie eller handle med aksjer hvis det kan «være egnet til» å svekke tilliten til statsråden, regjeringen eller departementene.
– Det er en situasjon ingen statsråd noensinne har lyst til å havne i, men her er altså jeg, sier Borten Moe.
Han sier han ønsker å fortsette som statsråd, men at det forutsetter at han har tillit.
– Den tilliten er det andre som avgjør, sier han.
– Jeg er uhyre lei meg. Jeg beklager veldig sterkt de feilene jeg har gjort.
E24 har spurt både statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum om de fortsatt har tillit til Borten Moe.
De har foreløpig ikke svart.
Kjøpte våpenaksjer en uke før statlig milliardkontrakt
Tidligere denne uken stilte E24 en rekke spørsmål til Borten Moe om et aksjekjøp han gjorde i Kongsberg Gruppen 5. januar i år. Da kjøpte han aksjer for 415.000 kroner i våpenselskapet, gjennom sitt heleide selskap Skjefstad Vestre AS.
En uke senere, 13. januar, annonserte regjeringen at de ville inngå en kontrakt om kjøp av ammunisjon for inntil 2,6 milliarder kroner fra Nammo på Raufoss. Det var den største kontrakten i Nammos historie.
12. januar deltok Borten Moe i et møte i regjeringen der avtalen med delvis Kongsberg Gruppen-eide Nammo ble vedtatt. Da eide han aksjer i Kongsberg Gruppen.
– Jeg burde derfor åpenbart ikke vært til stede da regjeringen behandlet dette spørsmålet, sier Borten Moe.
– Jeg har brutt habilitetsreglene den 12. januar, slår han fast.
I slutten av mars bestemte regjeringen seg for å øke rammen for Nammo-kontrakten til 4,2 milliarder kroner. Borten Moe deltok på et møte i regjeringen 30. mars der saken ble behandlet.
– På samme vis som ved behandling 12. januar, skulle jeg ikke vært til stede ved behandlingen av saken 30. mars. Jeg var også inhabil på det tidspunktet, sier han.
Har du informasjon om saken? Kontakt E24s journalister Jørgen Indrøy Strømsnes på jorgen.indroy.stromsnes@e24.no og Balder Haarklou Jensen på balder.haarklou.jensen@e24.no
– Hadde ikke kjennskap til saken
Statsrådene har strenge retningslinjer for kjøp og salg av aksjer. Det skal sikre at eventuelle investeringer statsrådene gjør, ikke skal svekke tilliten til regjeringen og avgjørelsene den tar.
Statsrådene sitter også ofte på informasjon som ikke er offentlig kjent, og som kan påvirke aksjekurser. Dette kalles innsideinformasjon. Hvis du har innsideinformasjon om et selskap, er det ulovlig å kjøpe eller selge aksjer i selskapet.
Borten Moe sier han ikke hadde noen informasjon som ikke var offentlig kjent, om regjeringens arbeid med Nammo-avtalen, da han kjøpte aksjene i Kongsberg Gruppen 5. januar.
Dokumentene om avtalen, et såkalt «regjeringsnotat», ble sendt til Borten Moes departement ettermiddagen 11. januar.
Saken hadde det vært på høring hos flere departementer fra 6. januar, men Kunnskapsdepartementet var ikke blant departementene som fikk dokumentene, opplyser Kunnskapsdepartementet.
Borten Moe sier han ikke tok ordet da saken ble diskutert i regjeringsmøtet 12. januar.
– Det ble banket gjennom uten min hjelp, sier han.
– Før det har jeg ikke hatt noen kjennskap til denne saken. Ikke snakket med noen om det. Ikke vært med på noen drøftelser om det. Null kjennskap.
Borten Moe sier også at han, når han har kjøpt aksjene, kun har hatt offentlig tilgjengelig informasjon om de andre selskapene han har kjøpt aksjer i, i sin tid som statsråd.
Siden april 2022 har Borten Moe flere ganger kjøpt aksjer i tre store selskaper på Oslo Børs:
Gjødselprodusenten Yara (totalt 3.000 aksjer)
Banken Sparebank1 SMN (totalt 3.590 aksjer)
Kongsberg Gruppen (totalt 2.000 aksjer)
Staten er største eier i Kongsberg Gruppen med 50,004 prosent av aksjene. Staten eier også 36,2 prosent av Yara.
– Har solgt aksjene
En oversikt Borten Moe har gitt til E24 viser at han har kjøpt aksjer for 1,4 millioner kroner i Yara, og 499.000 kroner i Sparebank1 SMN.
11. juli i år kjøpte han aksjer i Kongsberg Gruppen på nytt for 467.000 kroner. Totalt har Borten Moe kjøpt aksjer i Kongsberg Gruppen for 882.000 kroner.
– Jeg tenkte at jeg som norsk borger, som alle andre, kunne kjøpe enkeltaksjer i store, norske, solide industriselskaper som er viktig for landet. Og det står nå veldig klart for meg at det er en åpenbar feilvurdering.
Borten Moe sier at han solgte disse aksjene torsdag denne uken, etter at E24 tok kontakt to dager tidligere.
Ifølge opplysningene han har gitt E24, solgte han aksjene for 2,6 millioner kroner. Det er 185.500 kroner mindre enn han kjøpte dem for.
Han sier han nå ser på det som «uhåndterbart» for en statsråd, å eie aksjer i store, norske selskaper.
– Det er rett og slett gitt det faktum at regjeringen til enhver tid håndterer spørsmål som direkte og indirekte, kan påvirke disse virksomhetene. Det er åpenbare refleksjoner som jeg burde ha gjort, før jeg begynte å kjøpe aksjene i 2022.
Han trekker frem investeringene i Kongsberg Gruppen som spesielt problematiske, fordi krigen i Ukraina gjør at regjeringen og Kongsberg Gruppen har tettere kontakt enn vanlig.
– Brudd på retningslinjene
Det er ikke forbudt for statsråder å eie, kjøpe eller selge aksjer, men ifølge regjeringens egen håndbok skal de vise «stor aktsomhet». De skal ikke «handle eller eie finansielle instrumenter dersom handelen eller eierskapet kan være egnet til å svekke tilliten til den ansatte selv eller til regjeringen, Statsministerens kontor eller departementene».
Borten Moe sier selv at han i dag mener aksjekjøpene hans bryter med disse retningslinjene.
Det han tenkte da han kjøpte aksjene, forklarer han, var at det ikke var forbudt, og at investeringen var «varsom» nok, og i tråd med retningslinjene.
– Min refleksjon rundt varsomhet var at «hva er vel mer varsomt enn store, norske anerkjente, brede industriselskap, som man ønsker det beste for». En i overkant naiv vurdering, må det være lov å si i etterkant, sier han.
– Og så viser det seg når man får fakta på bordet, tenkt seg litt om, og sett på det i retrospekt, så er det her rett og slett feil.
Borten Moe innrømmer også at han brøt regjeringens retningslinjer da han denne uken solgte aksjene han kjøpte i Kongsberg Gruppen i juli. Grunnen til det er at statsrådene ikke skal selge aksjer de har kjøpt, før det har gått minst tre måneder.
– Etter mitt skjønn er det viktigere å rette opp en feil umiddelbart, sier han.
Registrerte aksjene korrekt hos Stortinget
Statsrådene må melde fra om hvilke aksjer de eier til Stortingets register for politikernes økonomiske interesser.
Borten Moe har rapportert om aksjekjøpene til registeret i tråd med regelverket.
– Jeg har aldri hatt noen intensjon om, eller forsøkt å skjule noen ting som helst, sier han.
Han sier til E24 at han ikke diskuterte aksjekjøpene med Statsministerens kontor eller statsminister Jonas Gahr Støre, og heller ikke informerte dem direkte.
– Statsministerens kontor har ikke vært klar over dette før i sommer, sier Borten Moe.
Kjøpte flere Kongsberg-aksjer i juli
Forskningsministeren sier at han nå har bedt embetsverket i regjeringen om å gå gjennom alle saker som handler om selskapene han har investert i, for å se om det kan være problemstillinger han per i dag ikke er kjent med.
Han sier han har lært mye, men at det er «dyrekjøpt lærdom».
– Så vil jeg bare tilføye at statsråder er mennesker, og mennesker kan gjøre feil.
– Og da er det beste man kan gjøre å innrømme det, legge alt man har på bordet, og opplyse både offentligheten og det politiske systemet om tingenes faktiske tilstand, motivasjon, omfang og datoer.
Han sier at det nå er «selvsagt» at det vil stilles spørsmål om habilitet, hvorfor han kjøpte aksjene, og hva slags informasjon han har hatt på hvilken tid.
– Og det er en type spørsmål som det er uhyre viktig for enhver statsråd å unngå, men der er jeg rett og slett nå, sier han.
Det siste aksjekjøpet til Borten Moe i Kongsberg Gruppen skjedde 11. juli, samme dag som NATO-toppmøtet i Vilnius begynte.
Dagen etter, 12. juli, ble det offentliggjort at Norge donerte utstyr til to NASAMS missilsystemer til Ukraina. Kongsberg Gruppen produserer NASAMS-systemet.
– Jeg kjente ikke til denne donasjonen på forhånd, og visste ikke at den skulle offentliggjøres 12. juli. Jeg forstår at det kan stilles spørsmål til timingen, men kan bare understreke at den var tilfeldig, sier Borten Moe.
Penger til overs etter olje-utbytte
Borten Moes forklaring på hvorfor han kjøpte aksjene i Kongsberg Gruppen, Yara og Sparebank1 SMN går tilbake til 2015. Da var han med å grunnlegge oljeselskapet Okea. Der eier han i dag aksjer til en verdi av i underkant av 27 millioner kroner.
I 2021 fikk han mulighet til å kjøpe aksjer i Okea, til en pris som var bestemt på forhånd – en såkalt «tegningsrett». Fordi han fikk kjøpe aksjene til en lavere pris enn aksjekursen, fikk han en solid baksmell på skatten, forteller han.
For å kunne betale restskatten solgte han Okea-aksjer tidlig på nyåret 2022. Deler av pengene brukte han på aksjer i Yara og Sparebank 1 SMN i april 2022, for til sammen 950.000 kroner.
Noen måneder senere, i juni 2022, betalte Okea utbytte til aksjonærene for første gang. Det har Okea fortsatt med siden da, fire ganger i året.
– Dette gjorde jo at jeg satt med penger i holdingselskapet som jeg har, som heter Skjefstad Vestre, og jeg tenkte at det var en god idé å finne et hjem for de pengene. Da bestemte jeg meg for tre solide, norske bedrifter. Jeg tenkte den gangen at det var en god idé, helt innenfor, og lurt, forteller han.
Vil rydde opp
Han sier han aldri har ment å drive kortsiktig spekulasjon med aksjene, og at han heller ikke har drevet med det.
– Det har vært langsiktig sparing. Noe jeg gir fra meg til ungene mine når jeg «går av gårde», sier han.
Borten Moe sier nå at så lenge han er statsråd, vil han hverken kjøpe eller selge aksjer i Okea, eller kjøpe enkeltaksjer igjen.
– Det er hevet over enhver tvil at jeg har gjort feil, sier han.
Nå vil han rydde opp.
– Det er en viktig del av å ta ansvar, rett og slett. Få alt på bordet. Rydde opp i denne suppen, som jeg selv har det hele og det fulle ansvar for.
I en tidligere versjon av saken sto det at Borten Moe brøt habilitetsregelverket 30. mars 2023 da han deltok i et møte i regjeringen der en støttepakke til Ukraina ble diskutert. Det riktige er at det var en økning av rammen for ammunisjonskjøp fra Nammo som ble diskutert.
I en tidligere versjon av saken ble et missilsystem produsert av Kongsberg Gruppen omtalt som NAMSAS. Det riktig navnet er NASAMS. Feilen ble rettet 13.40.