Den totale konsumprisindeksen (KPI) steg med 4,1 prosent i september fra samme måned i fjor, som er det høyeste siden juli 2016. Samtidig steg kjerneinflasjonen, som er prisvekst justert for avgiftsendringer og uten energivarer, til 1,2 prosent, viser tall fra SSB.
På forhånd var det ventet en kjerneinflasjon på 1,3 prosent på årsbasis, opp fra 1,0 prosent i august, ifølge Bloomberg.
Strømprisrekord
– Den klart viktigste bidragsyteren til økningen i KPI siste tolv måneder er de historisk høye elektrisitetsprisene, skriver SSB i mandagens pressemelding.
Fra september i fjor til september i år har strømprisene, inkludert nettleie, økt med 107,7 prosent. Det er den største årlige prisøkningen statistikkbyrået noen gang har målt.
Prisene har imidlertid økt fra et veldig lavt nivå i fjor.
Prisøkningen de siste månedene kommer blant annet av tørt vær i Sør-Norge, men også europeiske forhold som skyhøye gasspriser og CO2-priser.
Inflasjon utenom elektrisitet økte med 1,2 prosent i tilsvarende periode, noe som betyr at strømprisene bidro til å trekke konsumprisindeksen opp 2,9 prosent.
Matvarer og alkoholfrie drikkevarer dro i motsatt retning. Denne gruppen falt med 3,8 prosent fra september i fjor.
Matprisene trakk også ned fra måneden i forveien, med et fall på 1,6 prosent fra august.
– Tilbudsaktivitet på lammekjøtt og friske grønnsaker, herunder spesielt poteter og rotgrønnsaker, bidro mest til nedgang i matvareprisene, skriver SSB.
Også passasjertransport med fly viste en nedgang de siste tolv månedene.
Tror kjerneinflasjonen bunner ut
Norges Bank styrer sin rentesetting mot en kjerneinflasjon på rundt to prosent over tid. Inflasjon over målet taler normalt sett for innstramming ved hjelp av renteheving, mens det i motsatt fall peker mot rentekutt.
Inflasjonen har en stund til en viss grad vært overskygget av pandemien, gjenåpningseffekter og utviklingen i arbeidsledigheten, men blir stadig viktigere i lys av sentralbankenes innstrammingsplaner.
Norges Bank har varslet at renten mest sannsynlig heves igjen til 0,5 prosent i desember, etter at den for første gang siden før pandemien hevet renten i september.
Norges Bank selv ventet en kjerneinflasjon på 1,2 prosent i september.
– Alt tyder på at kjerneinflasjonen er i ferd med å bunne ut, sa sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank til TDN Direkt i forkant av tallslippet.
Han påpekte at man utover høsten har sett en avtagende kjerneinflasjon drevet basiseffekter og lavere importert inflasjon. Nå ser vi imidlertid økende prispress globalt, svekket kronekurs og stigende lønnsvekst.
Også Handelsbanken Capital Markets’ sjeføkonom Marius Gonsholt Hov tror kjerneinflasjonen vil holde seg på dette nivået fremover.
Kan bekymre Norges Bank
Mens kjerneinflasjonen utvikler seg omtrent som Norges Bank har ventet, øker den totalte prisveksten uventet mye for sentralbanken.
Det kan skape en bekymring i Norges Bank for at husholdningene vil miste kjøpekraft og at folk kan streve med nye rentehevinger, påpeker DNB Markets’ seniorøkonom Kyrre Aamdal i et notat.
– På den andre siden, høyere samlet inflasjon kan bidra til økte lønnskrav i neste års lønnsoppgjør. Vi tror ikke Norges Banks vurdering av renten påvirket noe særlig av dagens inflasjonstall, skriver Aamdal.