Statsminister Alexis Tsipras (t.h.) og finansminister Yanis Varoufakis forbereder seg på nye tøffe forhandlinger med de andre eurolandene. Foto: ALKIS KONSTANTINIDIS, REUTERS/NTB SCANPIX

Den nye regjeringen forsøker å skrape sammen nok penger til å betale fire avdrag til Det internasjonale pengefondet (IMF) på totalt 1,5 milliarder euro (13 mrd. kr) som forfaller denne måneden.

Den venstredominerte Syriza-regjeringen har allerede tatt ut penger fra statlige pensjonsfond for å ha nok til den første overføringen på 310 millioner euro (2,7 mrd. kr) som ble utbetalt fredag.

Forfall på løpende bånd

De neste forfallsdatoene er 13., 16. og 20. mars, skriver nyhetsbyrået Reuters.

I juli og august forfaller nye avdrag på lån fra EUs krisefond.

Den europeiske sentralbanken (ESB) kommer ikke til å gi landet ekstraordinære lån for å løse den akutte finansieringskrisen.

«Har lagt løkken rundt halsen på oss»

ESB-sjefen Mario Draghi sa før helgen at sentralbanken først kommer til å gjenopprette normale låneordninger til Hellas når landet oppfyller tidligere forpliktelser for å få kriselån.

Eurolandenes sentralbanksjef Mario Draghi kjøper ikke gresk statsgjeld før Hellas igjen er kredittverdig i de internasjonale finansmarkedene. Foto: MICHAEL PROBST, AP/NTB SCANPIX

Den greske statsministeren Alexis Tsipras sier til det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel at «ESB har lagt løkken rundt halsen på oss». Med det mener han at sentralbanken i Frankfurt kan sette en bom for at Hellas tar opp mer kortsiktig gjeld for å betale avdragene til IMF og EUs krisefond.

Da kan «thrilleren vi opplevde før 20. februar gjenoppstå», sier Tsipras.

Et tredje kriseprogram?

Etter noen hektiske forhandlingsrunder i februar gikk de andre eurolandene med på å forlenge EU/IMFs kriseprogram for Hellas med fire måneder for at den nye regjeringen skal få mer tid til å forberede forhandlinger om en mer varlig løsning på den greske statsgjeldskrisen.

Spekulasjoner i europeiske medier om at eurolandene og Hellas skal forhandle om et tredje kriseprogram på møtet mandag, er avvist både av EU-kommisjonens leder Jean-Claude Juncker og representanter for regjeringen i Athen.

Eurolandenes finansministre møtes i Brussel mandag ettermiddag.

Den greske sentralbanksjefen Yannis Stournaras sier det er viktig at dette møtet blir vellykket.

— Vi kan vende tilbake til valg

Dersom Hellas ikke får gehør i Brussel, kan det bli aktuelt å avholde folkeavstemn ing, meldte finansminister Yanis Varoufaki i et intervju med den italienske avisen Corriere della Sera søndag.

En slik folkeavstemning kan bli aktuell hvis Brussel sier nei til de greske reformplanene og en restrukturering av landets enorme gjeld.

– Det kan oppstå problemer. Men, som min statsminister har sagt, vi er ennå ikke limt fast i stolene våre. Vi kan vende tilbake til valg, la oss si en folkeavstemning, sier Varoufakis

Hold utenfor ESB-program

Det er foreløpig ingen fare for at greske banker skal gå tomme for penger, slik det var fryktet tidligere.

Både Stournaras og Draghi sier at greske banker har tilstrekkelig kapital.

ESB begynner mandag å kjøpe opp statsgjeld (statsobligasjoner) i et forsøk på å få opp den økonomiske veksten i eurolandene og senke renten på lån med lang løpetid.

Sentralbanken kan på denne måten hver måned pumpe inntil 60 milliarder euro (over 500 mrd. kr) inn i eurolandenes økonomi for å få opp veksten.

Men Hellas og Kypros, som begge fortsatt er underlagt EU/IMFs kriseprogram, omfattes ikke av det nye oppkjøpsprogrammet.

Greske banker har nok penger

ESB-sjef Draghi opplyste før helgen at sentralbanken den siste halvannen måneden har doblet sine kortsiktige likviditetslån til greske banker via den greske sentralbanken - fra 50 milliarder til 100 milliarder euro (865 mrd. kr).

Ingen andre euroland har lånt så mye penger i ESB som Hellas har gjort målt mot størrelsen av landets økonomi. Lånene i ESB utgjør 68 prosent av samlet produksjon (bruttonasjonalproduktet) i Hellas.