— De som trenger å drikke gjør det nuh!

Lærer June Abelsen forbereder gymtimens andre økt. Matter erstattes med landhockeykøller. Snart virrer 7.-klassingene rundt på jakt etter den hvite plastballen, mens Abelsen dømmer med myndige fløyteblås.

Før hun forlater Vevelstadåsen skole i Ski denne dagen skal hun gjennom seks undervisningstimer, et elevrådsmøte, et foreldremøte og inspeksjon i friminuttet.

— Slike intense dager er ikke uvanlige. Da er én elev som slår seg vrang nok til at planene går i vasken.

For å rekke alt, jobber Abelsen ofte kvelder og i helgen. Det kan hun gjøre fordi norske lærere disponerer 23 prosent av arbeidstiden slik de ønsker selv, uten at de trenger å være på skolen.

  • Klikk deg gjennom June Abelsens arbeidsdag i bildegalleriet øverst i artikkelen.

Nytt system

Nå vil kommunene fjerne denne rettigheten. Det har skapt opprør blant lærerne. Mange har truet med å bytte yrke.

Kommunesektorens organisasjon (KS) ønsker at rektorene skal kunne innføre vanlig kontortid for lærerne. Dermed kan også lærernes lange sommerferie gå fløyten, fordi de vil få mindre avspasering å ta ut. Danmark innfører en lignende ordning, etter fjorårets lærerkonflikt og lockout der skolene stengte i nesten fire uker.

— Arbeidsgiverne ønsker at lærerne skal ha mer tid til samarbeid med kolleger, til kompetanseutvikling og til elevene, forklarer styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

Samtidig har de nordiske landene lange tradisjoner for å gi lærerne frihet (se oversikt).

I Finland, der læreryrket er svært populært og elevresultatene fremragende, har lærerne mest frihet. Finske barneskolelærere har bare 27 timer «kontortid» i uken, hvorav 24 undervisningstimer. Hvor mye tid de bruker ellers, og hva de fyller den med, styrer lærerne selv.

Systemet fungerer utmerket, ifølge finske Anders Rusk, som er generalsekretær for Nordiske Lærerorganisasjoners Samråd.

— Lærerne elsker det, de har frihet til å utøve sitt yrke. Lærerne er profesjonelle og bør ha autonomi, sier han.

Les også:

Koker i hodet

På Vevelstadåsen er det friminutt, og June Abelsen har inspeksjon. Lunsjen i dag blir et rundstykke hun tar med seg i hånden.

— Når jeg er på skolen, er jeg tilgjengelig for elevene hele tiden. Ofte koker det i hodet, sier hun,

Da har hun hverken tid eller den roen hun trenger til å rette oppgaver eller forberede undervisning.

— Derfor er jeg nødt til å jobbe kvelder og helger for å gjøre en god jobb for elevene.

Også leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied mener KS' forslag vil gå ut over lærernes mulighet til å forberede seg og følge opp elevene.

- Men er det ikke fristende å slippe å jobbe kvelder og helger?

— Jo, absolutt. Men så lenge man skal være forberedt til hver eneste skoledag, går ikke det. Undervisning er ferskvare. Du må ta utgangspunkt i det som skjer fra dag til dag, selv om du også har langtidsplaner.

Les også:

Frykter for rekrutteringen

Lied frykter også at en omlegging vil gjøre det vanskeligere å rekruttere lærere. Norge mangler i dag svært mange kvalifiserte lærere.

Helgesen i KS sier hun håper en endring ikke vil få konsekvenser for rekrutteringen til læreryrket.

— Når man er i forhandlinger, skaper det engasjement. Når vi får resultatet, regner jeg med at ting faller på plass, sier hun.

I en enebolig i Ski har klokken blitt 20.30. Minstemann er lagt. Først nå har Abelsen tid til å rette mattebøker. En lang arbeidsdag går mot slutten.

— Enkelte dager gir yrket masse. Andre dager er det ganske utmattende.