Selv ikke de mest krigerske i den amerikanske kongressen mener at USA eller NATO skal blande seg militært inn i konflikten i Ukraina. Men hvilke tiltak kan Vesten sette i verk og som svir for russerne?

Husk Georgia

I The New York Times minner James F. Jeffrey, tidligere rådgiver for president George W. Bush, om hva man gjorde etter at Russland invaderte Georgia i 2008. USA transporterte soldater georgiske soldater hjem fra Irak på amerikanske krigsskip, amerikanerne sendte humanitær hjelp med militærfly til Tbilisi. En avtale om russisk-amerikansk samarbeid angående sivil bruk av atomkraft ble suspendert, og NATO frøs partnerskapet med Russland.

I NATO ble det den gangen som nå brukt store ord. Men ingen ville bruke makt og dermed skape en enda farligere situasjon.

Ett år senere var forholdet til Russland mer eller mindre normalisert.

Hva biter?

Mange av dem som var involvert i arbeidet med sanksjoner etter Georgiakrisen, konkluderer likt: Det er vanskelig å finne tiltak vestlige land kan sette i verk, som svir nok for Russland.

Russland er en av vetomaktene i FN. Dermed er det ikke mulig å se for seg at Sikkerhetsrådet kan gjøre så mye fra eller til i denne konflikten.

Tap av anseelse

Etter at president Barack Obama i helgen snakket med president Vladimir Putin i 90 minutter, trakk USA seg fra forberedelsene til G8 møtet i Sotsji i juni. Dette var også tiltak som ble vurdert i 2008. Mye tyder på at flere andre vestlige G8-land vil følge USAs eksempel. Britene har alt varslet det. I G8 er Russland sluppet inn i det gode selskap og boikott av Putins formannskap, er en klar markering. Men virker det?

Putin er åpenbart villig til å betale en høy pris i form av tapt anseelse for å sikre det han oppfatter som landets legitime interesser på Krim.

Økonomiske sanksjoner

Økonomiske sanksjoner er en mulighet. Men Russland har ressurser til å stå i mot. Skal disse svi, må USAs allierte i Europa delta. EU-landene er i ulik grad knyttet til Russland økonomisk. Russland er for eksempel en stor eksportør av gass til EU. Mye av den gassen går i rør igjennom Ukraina. Dette er et trumfkort for Putin.

Mye ord

USA er avhengig av samarbeid med Russland både når det gjelder situasjonen i Syria og Iran.

Derfor er det grenser for hvor surt amerikanerne vil gjøre forholdet.

Alt dette gjør avstanden fra besvergelser til politisk handling lang. Og den russiske presidenten vet av erfaring at ting roer seg etter en stund. Derfor er det mye som tyder på at tiden er på Putins side.