— Vet du hva som er morsomt? spør Georg ivrig, manøvrerer seg gjennom menyen på nettbrettet og viser vei i jungelen av apper. Her er Netflix' barnemeny, der er puslespillet som lillesøster Ella synes er så gøy. Ikke minst: Der er brannbilen du kan styre med fingrene!

For Georg, snart fire år, skal bli brannmann når han blir stor, og er allerede i gang med forberedelsene. Det skjer ved å bruke fingeren på skjermen for å stoppe brannbilen, heise opp stigen, og styre vannspruten inn i vinduene der det brenner.

— Det er veldig gøy!

Ella (1,5 år) har også godt håndlag med mors mobiltelefon, der en ny app med dyrelyder og bilder er dagens vinner.

— Se! sier Ella begeistret og sveiper forbi elefanten, løven og hunden til favoritten: En pus som sier mjau.

— Lydene er nok litt mer naturtro enn de mamma og pappa klarer å lage, ler pappa Morten Trøen.

Alle deler samme nettbrett

Familien på Nesøya i Asker fikk Ipad i huset til jul for halvannet år siden. Den deles på hele familien. Og kan barna velge mellom TV og nettbrett, foretrekker de brett.

— Det har veldig sterk tiltrekningskraft på barna, så vi må ha klare regler for bruken. Jeg har vært litt ambivalent, siden nettbrettet også er veldig avhengighetsskapende. Men det finnes så mange pedagogiske og gode spill, at dette dreier seg om mye mer enn bare tidsfordriv, påpeker Trøen.

For minstejenta er lek med nettbrett eller smarttelefon blitt en øvelse i motoriske ferdigheter, og gir trening i å manøvrere det som skjer på skjermen med fingrene. Eldstemann i huset, seks år gamle Philip, er allerede kommet langt på vei med lesing, staving og regning før skolestart. Han er også glad i å spille sjakk og å sjekke ut nabolaget på Google Earth.— Han har allerede utviklet god ord- og tallforståelse gjennom disse spillene, forteller mamma Berit Nissen-Lie.

Åtte av ti har brett

Nesten åtte av ti barn under 12 år har i dag tilgang til et nettbrett, dobbelt så mange som for ett år siden. Det viser den nye undersøkelsen «Mediebarn», som TNS Gallup har gjennomført blant tre til elleveåringer.

Her kommer det frem at andelen barn som hadde tilgang på nettbrett, som var nede i 41 prosent så sent som for ett år siden, nå er på 78 prosent. Tilgangen er dermed nær doblet det siste året.

Omtrent samme utbredelse viser en ny undersøkelse Ipsos har gjort for NRK, den viser at 74 prosent av barn mellom to og tolv år har tilgang til nettbrett. Fordelingen er nesten lik mellom de yngste (2-6 år), der 73 prosent bruker nettbrettet, og de eldre (7 – 12 år) barna, der 75 prosent har tilgang til nettbrett.

Undersøkelsen sier ikke hvorvidt tidsbruken har økt, men ifølge medieanalytiker i NRK, Hilde Thoresen, er det likevel naturlig å tenke seg at økt tilgang innebærer økt tidsbruk.

— Jeg synes tallet er høyt. Vi vet imidlertid at Norge er et land hvor mobilpenetrasjonen er høy, og dette gjenspeiler seg i barnas medievaner, sier Thoresen.

- Lag teknofrie soner

Pia Lang, som leder Medietilsynets Trygg Bruk-satsing, mener man ikke automatisk trenger å være bekymret selv om barna bruker mer tid enn før foran nettbrett og andre smarte skjermer.

— Nettbrettene kan være fantastiske verktøy til læring. Men foreldre må være bevisste på hvordan de setter opp plattformene, med begrensninger i hvordan brettene kan benyttes. Ellers er det lurt å være sammen med barna - spille med dem, snakke med dem om innholdet og høre hva de tenker. Det handler om å være til stede i deres bruk, istedenfor at alle i familien sitter med nesen ned i hver sin teknologidings, sier Lang.Hun oppfordrer familier til å gjøre enkelte tider av døgnet teknologifrie. Da må alle i familien ha samme regler, slik at man skaper soner der man også får vært sammen som familie. Det gjelder spesielt nå i ferietiden.

— Dette er kanskje vel så vanskelig for foreldrene som for barna?

— Ja, det tror jeg, og det vet jeg jo også av egen erfaring.

Istedenfor barne-TV

Hos familien Nissen-Lie Trøen på Nesøya er det klare regler: Barne-TV-tiden kan barna bruke med nettbrettet isteden, ellers er det stort sett kun noen korte stunder mellom frokost og avreise til barnehagen der brettbruk er lov. Foreldrene er opptatt av at barna også skal være ute og leke med andre barn.

— Barna blir aktivisert på en helt annen måte når de kjeder seg og må finne på ting selv, og det tror jeg bare er sunt. Vi ser jo at barna kan ha mye større glede av å bygge hytte og hoppe på madrassen på rommet sitt, påpeker faren.

— Men kanskje er vi av og til for opptatt av dette. Vi har lett for å glemme at barn som er i barnehagen hele dagen, allerede har vært aktive i mange timer og også kan ha behov for å slappe av, påpeker mamma Berit Nissen-Lie.Denne dagen skal far i huset avslutte pappapermen med å ta med de to minste til fjells for en dugnadshelg i Valdres, og på slike lange turer er det mer fritt frem enn til vanlig.

— Vi bruker aldri dingsene på vanlige bilturer, men "sparer" bruken til lange turer, forteller foreldrene.

NRK tilpasser seg nye barnevaner

NRK Super er barnas klare førstevalg på TV-skjermen. Men hva skjer når barna skrur av TV-en, og heller velger å bruke "skjermtiden" sin på nettbrettet?

— Vi ser at vi holder stand, andelsmessig, blant de barna som ser på TV. Men samtidig ser vi at det nå er færre barn som ser på TV, og dermed på kanalen vår, sier Hildri Gulliksen, NRK Supers nye sjef.

Denne uken lanserte derfor NRK en ny smarttelefon- og nettbrettapp, for alle digitale plattformer, som tar brukerne rett inn i «Superspilleren». Det er en variant av Nett-TV-tilbudet der du kun finner barneprogrammene fra NRK Supers univers.

— Foreldre og barn må få se og oppleve vårt tilbud på de plattformene de bruker. Vi ønsker å gi et trygt tilbud til barna. I denne appen finner man bare barneprogrammer, sier Gulliksen.

— Hvor lenge kommer barna til å fortsette med å se barne-TV til faste tider på TV-skjermen, tror du?

— Det tør jeg ikke spå om. Men tradisjonell barne-TV klokken seks står fremdeles veldig sterkt, og mange familier har det integrert i sine hverdags- og leggerutiner. Så jeg vil tro det står sterkt også i noen år fremover.- Skal NRK også lage egne spill for barna?

— Vi har allerede utviklet noen spill, blant annet i forbindelse med julekalenderen "Julekongen" i fjor. Det viktigste for NRK Super er å skape innhold som speiler norsk språk og norske barn. Vi skal fortelle historiene om norsk oppvekst. Jeg vil tro at vi i stadig større grad kommer til å integrere ulike typer innhold – både lyd, video og spill – i dette arbeidet, forteller Gulliksen.

Bruk nettbrettene aktivt

Barbro Hardersen, prosjektleder ved Senter for IKT i utdanningen, er ikke overrasket over den raske veksten i nettbrettutbredelsen blant barn.

— I løpet av det første leveåret merker barna at det skjer noe spennende på disse skjermene, fordi vi voksne er så opptatt av dem. Så fort de begynner å få kontroll over armene og fingrene, begynner de å utforske alt de har tilgang til. Da lærer de seg fort hvordan man må søke med fingertuppene på skjermen, sier Hardersen.

Hun sier det har vært en eksplosjon i tilbud, også på norsk, det siste året, med mange positive og pedagogiske tilbud om lek med læring. Men Hardersen påpeker at det er viktig å følge med på hva barna bruker brettene til.

— Er det likevel grunn til å være bekymret for hvordan dette påvirker for eksempel den motoriske utviklingen til barna?

— Nettbrettene behøver absolutt ikke gå ut over motorisk utvikling. De kan også bruke til bevegelse. Ta dem med ut, bruk dem på tur, eller spill musikk og lag diskotek. Teknologien kan også være igangsetter av aktiviteter. Men fordi barn lett blir oppslukt, er det viktig at foreldre og pedagoger i for eksempel barnehager er oppmerksomme på hvordan brettene blir brukt, og hvor mye, så dette ikke tar overhånd, påpeker Hardersen.

- Ta helt skjermfri

Psykologspesialist Bente Arntzen jobber med terapi for internettavhengige. Hun tror nettbrett kan være et positivt tilskudd når det brukes på begrenset og riktig måte, men er redd vi ikke ser konsekvensene ennå av hvordan utstrakt bruk kan påvirke barn på sikt.

— Ta helt skjermfrie dager, så barna ikke venner seg til at man skal være på nett og på ulike brett og maskiner daglig. Da blir det nærmest "en rettighet". Det går gjerne greit å begrense bruk så lenge barna er små, men det er når de blir større mange får problemer, sier Arntzen.