Hverken børsfall eller smågrisete vær dempet stemningen på Næringsforeningens hagefest.
RUNE ØIDNE REINERTSEN
Oppdatert:
— Jeg vil anbefale alle å stille til valg som styreleder for Næringsforeningen i Kristiansandsregionen. I dag har jeg fått 480 klemmer! lød det henført fra Terje With Andersen, avtroppende i vervet, da han ønsket velkommen til foreningens etter hvert tradisjonsrike hagefest tirsdag tidligkveld.
Hagen nedenfor Generalboligen i Østre Strandgate var stappfull. Ett kvarter etter at dørene åpnet, konverserte så mange mennesker så intenst under teltdukene at det krevde skjerping å høre hva samtalepartneren 30 centimeter unna påstod.
Miljøhensyn
— Nå er vi miljøsertifisert. Plastbeger i blå dunker og ingen sneiper på grus eller gress! formante Næringsforeningens administrerende direktør Anita S. Dietrichson, for anledningen blomsterprydet.
Ordfører Arvid Grundekjøn hilste med egenprodusert og tidsaktuell poesi. Mot slutten av verket, som han selv kommenterte ironisk mellom hvert vers - tidvis også inne i vers - lød strofen «Så hever vi da våre glass og håper at ikke altfor mye går i dass».
Artister på rekke og rad
Så var det laks, drikke og mingling en god stund, før underholdningen startet klokken 19.45 sharp . Den viste seg å bestå av en rekke musikkartister fra egne rekker.
Musikk-konferansier Marit Sæther åpnet like godt ballet selv, med et stykke heftig funk sammen med saxofonist Johnny Gjerseth. Mariann Tallaksen Crowe fra NOV sang «You've got a friend» med innlevelse, før selveste kemner Solveig Roland Svendsberget smalt til med stemmeprakt, stil og «Goldfinger». Fiskehandler Solfrid Fredriksen ga alt i fremføringen av «You raise me up». Så kom Agder Energis huskor Volt og Watt med flere sanger, sist «Mercy» med et voldsomt trøkk. Tvillingduoen Oakland Rain, som minner om First Aid Kit og hadde mormor (og Næringsforeningen-medstifter) Bjørg Wallevik fremst blant tilhørerne, sang nydelig - i en viss kontrast til neste duo, nemlig påtroppende UiA-rektor Frank Reichert og fakultetsdirektør Magne Aasheim Knudsen. Men det de manglet i musikalsk skolering, veide de opp for med entusiasme i heavyrock-klassikeren «Highway to hell».
Skikkelig bassduring
Da Fædrelandsvennen forlot festen, stod stemningen i taket og Per Elias Drabløs' bassgitar var merkbar helt opp mot Posebyen.
Stemmesurret, derimot, hørtes bare til Dronningensgate.