Hvordan ville arbeidsplassen sett ut uten jobbtitler? Det testes ut i USA.

Amerikanske medier skrev nylig om det Amazon-eide selskapet Zappos, som har sagt farvel til sjefene.

Det Las Vegas-baserte selskapet med 1500 ansatte og over 24 millioner kunder driver nettbutikk for sko og klær, og planlegger å gjennomføre en omfattende omorganisering som eliminerer lederne og jobbtitler i tradisjonell forstand.

Tanken er at lederhierarkiet skal erstattes av selvstyrende enheter som overlapper.

Definerte roller

Modellen er avhengig av nøkkelpersoner som kan guide ansatte gjennom klart definerte roller og arbeidsoppgaver, men de har ikke samme myndighet som en leder ville hatt til å instruere folk om hva de skal gjøre.

En av Twitter-gründernes nye selskap bruker modellen. Det samme gjør produktivitetsguru David Allen, og selskapet Morning Star. Men Zappos blir det største selskapet som innfører en så flat struktur.

Voksende trend

William Brochs-Haukedal er professor i ledelse ved Norges Handelshøyskole, og er sammen med flere kolleger i gang med en bok der de skal undersøke lederløse organisasjoner. Han mener trenden er voksende, men ikke mye omtalt.

— Jeg opplever det som en stille revolusjon i arbeidslivet. Det har pågått en stund, først og fremst i USA, men det er også en begynnende trend i arbeidslivet ellers, også i Norge. Det nye er at en slik modell blir ansett som et konkurransefortrinn. Erfaringer viser at slike bedrifter i større grad er kommersielle suksesser og klarer seg bedre enn sammenlignbare bedrifter, sier Brochs-Haukedal.

Han mener det er tre hovedgrunner til at trenden er voksende:

•Ledere er kostbare.

•Man er blitt mer opptatt av ledelse, uavhengig av at dette må utføres av en leder.

•Mange bedrifter består av ansatte med veldig høy kompetanse, ofte høyere enn sjefene selv.

Følg Aftenposten Jobb på Facebook!

Gratispassasjerer

— I mange tilfeller opplever man at sjefer skal lede ansatte som har høyere kompetanse enn seg selv. De har sannsynligvis høyere utdannelse og er mer faglig oppdatert, og gjør dermed sjefene overflødige. Hvis ledelse spres ut i organisasjonen, ser man at hvis man gir de ansatte myndighet og ansvar vil de i stor grad utføre arbeidsoppgavene, sier Brochs-Haukedal.

- Men er det særlig effektivt?

— Noen av ulempene som har vært nevnt er at man kan få gratispassasjerer fordi ingen kontrollerer om de ansatte sniker seg unna arbeidet. Men dette skjer uansett i vanlige bedrifter. Utfordringen ligger i å fordele lederansvaret. Man er avhengig av en håndfull medarbeidere som kan tilpasse seg omgivelsene og tenke strategisk og langsiktig. Dette krever kunnskaper, informasjon og kompetanser som ikke alle ansatte besitter. Derfor er det en utfordring på den ene siden å fordele ledelse ut i organisasjonen, og samtidig holde seg med en liten gruppe som håndterer særlig slike oppgaver, mener han.

Selvstendige ansatte

De har beholdt ledertitlene, men det norske IT-konsulentfirmaet Webstep har snudd det tradisjonelle hierarkiet på hodet for sine 270 ansatte med en flat struktur. De har vunnet pris for beste arbeidsplass i fjor, blant annet fordi de har valgt en annerledes lederrolle.

— Våre ansatte er konsulenter som jobber selvstendig ute hos kundene. Vi har ingen administrasjonsavdeling. Vi har kun to arbeidstitler: Konsulent og selger/leder. Og konsulentene er selvadministrerende. Vi har stor grad av tillit og få kontrollmekanismer, sier kommunikasjonsdirektør Arnt Aasen i Webstep.

Han understreker at hans egen tittel er vokst frem av behovet for å finne frem til en talsperson for firmaet.

— Som en typisk kunnskapsbedrift har ansatte høy kompetanse og bevissthet rundt egen verdi. Det er attraktiv arbeidskraft. Man kan ikke dunke dem i hodet med byråkratiske bestemmelser, sier Aasen.

Ledelse går av seg selv

Det langt mindre programvareselskapet Enovate som teller syv ansatte har ikke bare en flat struktur, de har ikke engang et kontor.

— Jeg er daglig leder på papiret, men tenker ikke mye på ledelse, det går av seg selv. Her jobber alle selvstendig fra hvert sitt hjemmekontor spredt rundt i Bergen, på Karmøy og i Kristiansand. Vi har klart definerte roller der alle vet hva de skal gjøre, og det fungerer fint, sier Øyvind Meistad.