— Så lenge som mulig kommer vi til å beskytte våre kunder. Vi vil ikke at de skal få negativ rente på lønnskonto. Men om dette fortsetter i mer enn ett år, kommer vi til å vurdere det, sa Danske Banks norske toppsjef Thomas Borgen tidligere denne uken.

Med rekordlave renter ønsker mange danske husholdninger å refinansiere boliggjelden.

Flere banker har sluttet å gi nye boliglån med kort løpetid siden negative markedsrenter gjør det vanskelig å håndtere slike låneengasjementer, skriver den svenske avisen Svenska Dagbladet..

Avgift i stedet for rente

Andre boliglånsbanker har eksperimentert med avgifter på boliglån. Størrelsen på avgiftene er avhengig av belåningsgraden.

Denne avgiften skal hindre at husholdninger og bedrifter får betalt for å låne penger.

Den danske staten har sluttet å legge ut statsobligasjoner (statslån) med kortere løpetid enn et halvår på grunn av den negative renten.

De som måtte bite på og kjøpe slike gjeldspapirer, risikerer derfor å måtte betale for å låne penger til den danske staten.

Eurokrisen har utløst dansk valutakrise

Den danske valutakrisen er et resultat av gjeldskrisen i eurolandene, fallet i euroens verdi mot andre valutaer og den rekordlave renten i Europa.

Den danske sentralbanken - Danmarks Nationalbank - bruker alle midler, blant annet negativ rente på bankenes innskudd, for å forsvare at kursen på danske kroner holdes fast mot euro.

Torsdag senket banken renten ytterligere. Renten på såkalte innskuddsbevis, som er bankenes kortvarige pengeplasseringer i sentralbanken, ble satt ned fra minus 0,5 prosent til minus 0,75 prosent. Sentralbanken senket også renten med 0,15 prosent i forrige uke.

Bundet til euroen

Danmark har knyttet sin valuta til euro uten å være med i EUs valutaunion (eurosonen).

Med kursfallet på euro de seneste ukene har den danske sentralbanken foretatt massive støttekjøp for å holde den danske kronen stabil mot den svakere euroen.

Risikerer tap av jobber og formuer

Det kan få store økonomiske skadevirkninger hvis sentralbanken må oppgi fastkurspolitikken, og kursen på danske kroner begynner å stige, skriver nettutgaven til avisen Berlingske Tidende.

  • Tusenvis av arbeidsplasser i eksportindustrien kan gå tapt.

  • Brannsalg eller billigsalg av danske aksjer kan føre til enorme formuestap.

  • Danske pensjonskasser og andre eiere av aksjer og andre verdipapirer i utlandet for 6.000 milliarder danske kroner, kan med ett slag bli mindre verdt med sterkere dansk krone.

Landet kan havne i en dyp krise

— Det er helt urealistisk å regne med hva som vil skje i en slik situasjon. Det kan komme til å kaste landet ut i en dyp krise som vi ikke er sett i nyere tid, og kommer til å bli enormt dyrt, sier sjeføkonom Steen Bocian i Danske Bank.

Han legger til at det neppe er sannsynlig at Danmark presses til å oppgi sin fastkurspolitikk. Den har vært en hjørnesten i dansk økonomisk politikk siden 1982. ## Kan øke valutareservene

Foreløpig har Danmark et overskudd i sin utenriksøkonomi med et overskudd i betalingsbalansen med utlandet på 7 prosent av samlet produksjon i landet (bruttonasjonalproduktet).

Makroøkonom Peter Bojsen Jakobsen i Sydbank mener at store overskudd på betalingsbalansen skaper press på kronen.

Det kan tvinge Nationalbanken til løpende å selge kroner og kjøpe euro slik at valutareservene øker.

- Danmarks økonomi er sunn

Sjefkonsulent Frederik I. Pedersen i Arbejderbevægelsens Erhvervsråd (AE-rådet) fremholder at dansk økonomi er sunn.

Danmark drar store fordeler av rentefallet og svakere eurokurs. I tillegg slår oljeprisfallet positivt ut for energibrukerne.

— Det utgjør en stor stimulans for dansk økonomi og burde sette fart på veksten. Men hvis kronen stiger sterkt i kurs, ville det trekke i motstatt retning og svekke dansk økonomi betydelig, sier Pedersen.

Kan trykke penger

Ifølge svenske Nordeas sjeføkonom Niels Christensen finnes det ikke tak for hvor store beløp sentralbanken kan bruke til støttekjøp av danske kroner.

— Sentralbanken kan trykke så mange nye danske kroner den vil, uten begrensninger, og fortsette å intervenere valutamarkedet, sier han.

Ifølge Berlingske Tidende brukte sentralbanken 100 milliarder kroner på støttekjøp i valutamarkedet for å svekke kronekursen.

Kjøpe opp statsgjeld

Christensen mener at den danske sentralbanken også kan bli tvunget til å begynne med oppkjøp av statsgjeldspapirer slik eurolandenes sentralbank har vedtatt å gjøre.

Den europeiske sentralbanken (ESB) sammen med de nasjonale sentralbankene i de 19 eurolandene, kan fra mars bruke inntil 60 milliarder euro i måneden i halvannet år på å kjøpe opp slik statsgjeld og private gjeldspapirer i eurolandene.

Totalt kan ESB dermed pumpe over 10.000 milliarder kroner inn i økonomien i et forsøk på å trekke eurolandenes økonomi ut av en langvarig stagnasjon.

Rekordlav prisvekst

Formålet med et slikt pengepolitisk tiltak er å få opp prisveksten.

Eurolandene i EU opplever for tiden deflasjon - fallende priser. Den negative prisveksten akselererte fra minus 0,2 prosent i desember til minus 0,6 prosent i januar.

Prisene i Danmark falt 0,3 prosent fra november til desember. Den årlige prisveksten på slutten av fjoråret var 0,1 prosent.

1 dansk krone kostet 1,16 norske kroner i valutamarkedet torsdag.