31. mai nytter det ikke lenger å betale med sedler med bilder av to store og internasjonalt kjente nordmenn: operastjerne Kirsten Flagstad og fysiker, forsker og oppfinner Kristian Birkeland.

De går rett og slett ut på dato. Får du ikke brukt disse sedlene innen fristen, må du til Norges Bank for å veksle dem inn. Men fortvil ikke – du har ti år på deg til å løse inn de gamle 100- og 200-kronesedlene.

Samleobjekt?

Hvis du har en liten samler i deg, kan du kanskje tillate deg å ta vare på én seddel?

Astrofysiker og forsker Pål Brekke mener at 200-kroneseddelen med Kristian Birkeland kan være spennende å ta vare på.

– Seddelen er berømt langt utover Norges grenser da en rekke elementer på seddelen forteller hele historien om Birkeland og nordlyset. Og det skjuler seg en hemmelig komet inni seddelen, som bare blir synlig under ultrafiolett lys, opplyser Brekke til NTB.

Hvis du beholder seddelen – så beholder du samtidig litt av Norges forskningshistorie.

To siders historie

På begge sider av seddelen illustreres en rekke fenomener knyttet til Birkelands oppdagelser rundt nordlyset.

På forsiden, bak portrettet av Birkeland, stiger nordlyset opp mot Polarstjerna, som igjen er plassert sammen med kjente stjernebilder som Karlsvogna og Lille Bjørn.

– Følger man de to fremre stjernene i Karlsvogna oppover, finner man Polarstjerna. Gjør du det samme på nattehimmelen, vil Polarstjerna alltid vise deg hvor nord ligger – og vips, så kan du bruke dette som et kompass, tipser Brekke om.

En snøkrystall symboliserer den kalde årstiden da nordlyset er synlig. Helt til venstre er en tegning av terrellaeksperimentet til Birkeland.

Baksiden av seddelen viser et kart over Skandinavia og Arktis, der nordlysbeltet er tegnet inn.

Nederst til høyre er en illustrasjon av birkelandstrømmen. Tegningen viser hvordan Birkeland tenkte seg de elektriske strømmene som settes opp i forbindelse med nordlyset.

På 200-kroneseddelen finnes det altså også en usynlig komet til venstre for portrettet av Birkeland – der Karlsvogna ligger. Men kometen kan bare ses i ultrafiolett lys.

Makuleres

Men for dem som ikke bryr seg om samleobjekter, har man veldig hastverk med å bruke disse sedlene – uten å måtte legge turen om Norges Bank.

De gamle sedlene inndras og makuleres fordi man for snart ett år siden innførte nye 100- og 200-kronesedler.

Totalt skal 50 millioner sedler, til en samlet verdi på 8 milliarder kroner, makuleres.

Nye 100- og 200-kronesedler er en del av arbeidet med å bytte ut hele seddelserien. Nye 50- og 500-kronesedler kommer til høsten, mens ny 1000-kroneseddel kommer i 2019.

Bakgrunnen for at Norges Bank bytter sedler, er sikkerhet og trygghet for at dette skal være et troverdig betalingsmiddel som ikke kan forfalskes.

Sist gang seddelserien ble byttet ut, var rundt 2000-tallet. Siden den første norske seddelrekken kom i 1875, har serien bare noen få ganger blitt byttet ut, som oftest med 15–20 års mellomrom.