— Vi kan være ganske fornøyd med resultatene av FNs tusenårsmål, i den forstand at andelen som lever i ekstrem fattigdom i utviklingslandene har sunket.

Slik oppsummerer den amerikanske professoren Jeffrey D. Sachs FN-arbeidet han har vært en viktig arkitekt for. I tiden rundt tusenårsskiftet vedtok FN sine Millennium Development Goals (tusenårsmål for utvikling).

Utrydding av ekstrem fattigdom er det første av i alt åtte konkrete tusenårsmål.

2015 er sluttåret for arbeidet med å nå tusenårsmålene. Sachs var onsdag på fondsselskapet Skagens nyttårskonferanse syv dager inn i sluttåret.

Lavere andel fattige

Sachs belegger sin lille tilfredshet med tall fra Verdensbanken:

  • I 1990 levde 43 prosent av befolkningen i u-landene i ekstrem fattigdom.

  • I 2011 var andelen sunket til 17 prosent.

  • Han venter at andelen er kommet under 15 prosent når tallene for 2015 er klare.

- Denne reduksjonen i fattigdom er historisk, og tusenårsmålene har spilt en rolle, sier han.

Kina beveger verden

Sachs mener at den veldige økonomiske utviklingen i Kina er den mest "dramatiske" delen av historien om fattigdomsreduksjonen.

— I tillegg har teknologiske nyvinninger og teknisk fremgang utvilsomt vært en viktig drivkraft i reduksjonen i fattigdommen, sier han.

Han konkluderer med at det store bildet gir grunnlag for å være fornøyd.

Blandet land for land

Derimot: Hvis en ser på enkeltland er bildet mye mer blandet.

— Mange land har ikke nådd målene for fattigdomsreduksjon. Afrika har ligget bak, men har likevel hatt en mye bedre periode etter 2000 enn før 2000. Fattigdommen i Afrika har kommet ned fra 58 prosent av befolkningen i 2000 til anslagsvis 40 prosent nå. Det har vært god fremgang, men ikke nok, sier Sachs.

Hans budskap er at krig, konflikter og miljøproblemer har hindret fremgang i mange av de fattigste landene. I tillegg varierer landenes egne krefter og evner til å gjennomføre reformer.

Den internasjonale innsatsen og samarbeidet har også variert og påvirket resultatene mye.

— Det har for eksempel vært høy innsats og fremgang innenfor offentlig helse, mens det har skjedd mye mindre innenfor utdanning, sier Sachs.

Afrika ligger etter

— Afrika vært verdens fattigste region i hundrevis av år, og det har vært det mest utnyttede kontinentet i århundrer. Det har det vanskeligste fysiske miljøet i verden med sykdommer og et komplisert tropisk naturmiljø, sier Sachs.

Han mener likevel det er gode nyheter at veksten har tatt seg opp og at den økonomiske politikken er forbedret .

— Men fattigdommen er høy, befolkningsveksten er høy og sårbarheten for klimaendringer er stor. Så hvis du setter sammen disse bitene, så er situasjonen fortsatt komplisert, sier han.

Stikkordene for å utvikle Afrika er ifølge Sachs: Massiv satsing på helse og utdanning, frivillig og rask nedgang i fødselstallene og store investeringer i infrastruktur.

Alt dette er mulig. Hvis vi får dette på plass, vil Afrikas utviklingsmuligheter fortsette å bedre seg, konkluderer han.

Forskjell på folk

I hans hjemland USA har forskjellene på fattig og rik økt voldsomt de siste årene. Globalt er bildet mer nyansert

— Ulikhetene mellom land er redusert, mens ulikheter innad i land har økt. Fattige land har i gjennomsnitt redusert gapet til rike land. Samtidig har ulikhetene i USA nådd et historisk høydepunkt, målt for eksempel ved utviklingen i inntektsandelen til den 1 prosenten som har de høyeste inntektene, sier Sachs.

Han nevner Kina som et annet eksempel der forskjellene har økt veldig i takt med den økonomiske fremgangen.

— En vekst som bare kommer toppinntektene til gode er ikke bærekraftig. Det er ikke denne typen vekst vi er ute etter!

Les også: