MARNARDAL: – Vi kan ikke være fornøyd før vi er selvforsynt med juletrær. Mange med meg dyrker nå opp nye områder og satser for fullt, sier 43-åringen som driver med juletreproduksjon på Skogen gård i Marnardal.
I år vil Ola Sløgedal selge i overkant av 1000 juletrær, både fra egne utsalg i Kristiansand og til en grossist i Rogaland. Med utvidelsen av nye felt og årlig nyplanting, forventer han å øke omsetningen til mellom 3000 og 4000 trær om 10 år. For å klare dette må han i denne perioden investere 2,6 millioner kroner i opparbeidelse av plantefeltene og arbeidsinnsats.
– Det er ikke mange næringer en må vente i så mange år før en får avkastning på det en har investert, sier han.
Ola Sløgedal er leder av Agder Juletre som har 60 produsenter i Aust— og Vest-Agder som medlemmer.
1,8 millioner juletrær
I år vil det ifølge daglig leder Tord Langmoen i Norsk Juletre bli solgt 1,8 millioner juletrær i Norge. Andelen norskproduserte ser ut til å bli mellom 1 og 1,1 millioner. Fordi det for åtte år siden ble plantet mindre her til lands, er importen som i all hovedsak kommer fra Danmark i år større enn tidligere.
– Vi har behov for flere og større produsenter i Norge, så her er det en mulighet for bønder som vil satse. For øyeblikket er prisene gode, men det kan svinge fra år til år etter hvor stor tilgang det er på trær i Europa, sier lederen av juletreprodusentenes bransjeorganisasjon.
Dyrket mark
Sist tirsdag besøkte landbruksminister Sylvi Listhaug Ola Sløgedal på Skogen gård for å få vite mer om norsk juletreproduksjon.
– Vi er en næring uten subsidier, men ønsker de samme rammebetingelser som våre danske konkurrenter. Vi har strenge restreksjoner mot å plante på dyrket mark, mens det er fritt fram i Danmark, sier Ola Sløgedal.
Tord Langmoen mener det også er viktig at norske produsenter er konkurransedyktige på pris. I tillegg til utenlandske produsenter konkurrerer de mot rimelige plastjuletrær.
Arbeidskrevende
– Mange tror kanskje at det bare er å sette trærne i jorda og deretter ikke foreta seg noe før de skal hogges. Men så enkelt er det ikke. Plantene må gjerdes inne for at ikke elg, hjort og rådyr skal beite på dem. Plantefeltene må gjødsles to-tre ganger i året, og ikke minst lukes og sprøytes mot ugress. De to siste årene før trærne er hogstmodne skal de også klippes og justeres for at de skal få en fin fasong og passe avstand mellom greinene. Av og til må det også settes opp en pinne på toppen av planten for å hindre at fugler setter seg på toppskuddet slik at det brekker, sier Ola Sløgedal.
Han har selv drevet med juletrær siden 1992, og legger ikke skjul på at det har blitt mye prøving og feiling.
– En må nok våge å satse litt stort dersom en skal lykkes med juletrær. Det ser det nå ut som om flere på Sørlandet er interessert i, sier Ola Sløgedal.
Det fleste som starter opp eller utvider juletreproduksjonen satser først og fremst på edelgran, men Ola Sløgedal har vanlig gran på halvparten av sin produksjon.
– Det er alltid en del, meg selv inkludert, som sverger til den gode, gamle grana. Bare den lukter virkelig jul, sier han.
I granfeltene kan Ola Sløgedal la trærne som ikke egner seg til juletrær vokse seg store og bli til tømmer. Dermed blir det mindre svinn og en mer miljøvennlig produksjon.
Lokal juletregigant
Den lyngdalsbaserte juletregrossisten Ligos vil i år omsette 40.000 juletrær, hvorav 15.000 kjøpes fra Danmark.
– Vi har ambisjoner om å vokse oss til å bli en av de aller største innen juletresalg i Norge. Om fem år forventer vi å komme opp i et årlig salg på mellom 100.000 og 150.000 trær, sier daglig leder Uwe Rutzen i Ligos.
Ligos er et selskap for kjøp og salg av juletrær, pyntegrønt og tilhørende produkter. Bak selskapet står Opplysingsvesenets fond (60 prosent) og Skogkonsult AS som eies av Per Kristian Stokke i Kristiansand og Uwe Rutzen i Lyngdal.
Fredag forlot en trailer med 1000 juletrær Lyngdal, og satte kursen for Tyskland. Ligos er i år eneste norske aktør som er inne på det store, tyske markedet, men selskapet har tidligere eksportert juletrær til både Sveits, Østerrike og Ungarn.
– Halvparten av årets forsendelse er en blåfarget fjelledelgrantype som tyskerne er begeistret for. Dette er et typisk nisjeprodukt, som vi faktisk oppnår vi bedre pris for i Tyskland enn i Norge. Det viktigste med eksportfremstøtene er å opparbeide personlige relasjoner til store kunder. Når den norske juletreproduksjonen om noen år har vokst seg større, kan det være bra å ha et større marked å spille på, sier Uwe Rutzen.
Unngå dryssing
For å unngå tusener av nåler på parketten, er første bud å aklimatisere treet.
– Det viktigste er at en ikke tar et tre som har stått ute i 10 minusgrader rett inn i en varm stue. Et døgn i en lukket garasje eller kjeller kan være lurt, sier juletreprodusent Ola Sløgedal.
Like før treet tas inn skal en sage noen centimeter av bunnen, slik at det lettere trekker til seg vann. Når treet er på plass i stua skal en den første gangen fylle på med glovarmt vann. Det varme vannet vil forhindre at treets forsvarsmekanisme aktiveres, og tetter det nye snittet i stammen med kvae og dermed hindrer vannopptak.
For å gi treet ekstra næring er det noen som vanner det med sitronbrus. En kan også drysse sukker eller en skvett plantenæring i juletrefoten. Det viktigste er imidlertid å sørge for at treet alltid har vann.
Det blir også sagt at et tre som blir fraktet hjem på taket av en bil i 80 kilometer kan drysse mer enn et som har ligget innepakket eller inni en bil. Vanlig gran er generelt mer utsatt for å drysse enn edelgran og furu.