Vi skal lete lenge for å finne en hardere tvekamp enn den vi nå i ti år har opplevd mellom Vladimir Putin, Russlands stadig mer autoritære leder, og olje-oligarken Michael Khodorkovskij, fange i en straffekoloni i Karelen, nær Finland. Bildene av et alvorlig ansikt med enkle briller på et kortklipt hode, innelåst i et metallbur under to rettssaker, gikk verden rundt. Khodorkovskij er Putins mest berømte fange.

Knekket koden

Han var mannen som lenge før han rundet 40 år knekket den sovjetiske «koden» – et spill med «ekte» og planøkonomiens «kunstige» penger – og han ble en av et nesten lovløst Russlands rikeste menn. Ungkommunisten som dollarmilliardær; en «oligark», sa russerne. Han utfordret Putin på TV om korrupsjon i presidentens egen krets, tok inn amerikanske oljeselskaper og ville selge gass til USA og Kina. Samtidig dro han rundt i landet i sitt privatfly og holdt folketaler om et mer vestlig Russland.

Etter nesten ti år som fange melder han seg nå tilbake, gjennom intervjuer med den svenske publisist og Russland-ekspert Stig Fredrikson, som i vinter utga boken Oligarken mot presidenten . Der går Khodorkovskij rett inn i den russiske «zapadnik»-tradisjonen – ledere som i århundrer har kjempet for at landet skal søke forbilder i vest. Han vil ha en opposisjon – nøkkelen til demokrati – rettssikkerhet, fritt næringsliv og et sosialt ansvar hos fellesskapet. Her kjemper han mot de slavofile, som skuer innover til en ortodoks kirke og en russisk nasjonal tradisjon og historie de mener gjør landet annerledes. Putin har røtter i det hemmelige politi, appellerer mer og mer til de slavofile – og forteller at hans mor døpte ham ortodoks i all hemmelighet, mens faren var i det sovjetiske politi.

At Khodorkovskij gjennom sine advokater nå lar seg intervjue vestfra, i en friere straffeleir, etter mange år i sibirske fengsler, og selv kommer til orde med uttalelser i Russland, kan tyde på et kompromiss i ledelsen i Moskva, skriver Fredrikson. Men alt dette er privilegier som når som helst kan trekkes tilbake, for det er vilkårligheten som regjerer. To ganger er han dømt og kan (kanskje) løslates høsten 2014, etter 11 år bak murene – 51 år gammel.

Respektert

Fra å være en oligark som liberale russere raste mot, er Khodorkovskij i dag en respektert figur som andre opposisjonelle oppsøker. Hans likesinnede finner du i de større byene, men ved valg kan de samle i høyden 20 prosent av stemmene, mener russiske sosiologer.

– Når problemene vokser, vil makten søke etter en ytre fiende, sier Khodorkovskij. En «overgang til russisk demokrati» nå er en livsviktig oppgave, mener han. Siden Russland påvirker naboland som Ukraina og Hviterussland, med grenser mot EU, «mener jeg at det ikke finnes noen mer påtrengende utenrikspolitisk oppgave for EU enn dette», sier han – og beklager at mange av Europas ledere og intellektuelle ikke er seg dette bevisst.