Norske filmfolk Aftenposten har snakket med i formiddag er svært skuffet over det som oppleves som et kraftig kutt i bevilgningene til filmproduksjon.

Den avgåtte rødgrønne regjeringen hadde i sitt budsjettforslag lagt opp til 441,5 mill. kroner til fondet, som administreres av Norsk filminstitutt.

Reduksjonen den blå regjeringen nå ønsker å gjennomføre tilsvarer 7,3 prosent.

— Tilbake på 2005-nivå

— Det er overraskende at de tar et så kraftig kutt, og ikke i tråd med det som de skrev i sin regjeringserklæring hvor de ville legge til rette for norsk og internasjonal filmproduksjon i Norge, og samt styrke den private finansieringen av kulturlivet. Med dette er filmfondet tilbake på et nivå som ligger på det vi hadde i 2005, sier generalsekretær Leif Holst Jensen i Produsentforeningen.

Dersom hele reduksjonen på 32,5 millioner kroner blir gjort på spillefilmfeltet, tilsvarer det to til fire færre norske spillefilmer i året.

Skaper usikkerhet

— Filmbransjen har vært det mest vellykkete spleiselaget i norsk kulturliv. Når de kutter så kraftig i den offentlige støtten får det store følger for den private andelen, som reduseres tilsvarende. Filmstøtten, særlig for spillefilm, har i realiteten stått stille, eller hatt en nedgang siden 2009, kun fulgt lønns-og prisveksten, legger Holst Jensen til.

Sverre Pedersen i Filmforbundet mener også den nye budsjettproposisjonen er et klart brudd på de blås regjeringserklæring om å satse på filmproduksjon i Norge.

- Dette er overraskende og trist. Filmbransjen har i en årrekke jobbet for å opprette et godt tilbud og solid kontakt med publikum, privat næringsliv og investorer. At man nå skaper usikkerhet rundt filmproduksjonen her i landet vil være ødeleggende, sier han.

Myte at filmfeltet er vinner

Pedersen beklager at både presse og enkelte politikere har skapt et bilde av at filmområdet har vært de store vinnerne under de rødgrønnes voldsomme satsing på kultur.

— Det er skapt en myte. Realitetene er at bevilgningen til film har stått omtrent stille siden 2009. Økningen i bevilgninger til film i denne perioden er på kun 0,9 prosent, hvis man tar bort indeksjusteringen, fastslår han.

Pedersen husker med skrekk og gru på kulturminister Eleonore Bjartveit (Kr.f), som i Syse-regjeringen i 1989 kuttet en tredjedel av datidens filmbudsjett.

— Det var en gedigen katastrofe, og det tok Åse Kleveland og Arbeiderpartiet syv år å gjenoppbygge filmsatsingen tilbake til 1989-nivå, sier han.

- Bekymringsfulle signaler

- Hvordan vil du sammenligne 1989-kuttene sammenlignet med det som skjer i dag?

— Det kan selvsagt ikke sammenlignes. Å kutte en tredjedel av et i utgangspunktet beskjedent budsjett var jo helt forferdelig. Nå snakker vi om et sterkt bekymringsfullt signal til bransjen, sier Pedersen.

Sveinung Golimo i Filmkameratene er en av Norges mest suksessfulle filmprodusenter, og går snart over i jobb som avdelingsdirektør i Norsk filminstitutt.

— Det som skjer nå er fryktelig synd. Det har ikke vært særlige økninger på filmfeltet de siste syv-åtte årene, og samtidig er området filmfondmidlene skal dekke utvidet til både dataspill og TV-serier. Spillefilmområdet har stått omtrent stille, sier han. Golimo understreker at han uttaler som som filmprodusent, og ikke på vegne av filminstituttet.

Vil få merkbare følger

Styreleder Marit Reutz i Norsk Filminstitutt vil ikke kommentere hvorvidt hun er overrasket over størrelsen på kuttene i Filmfondet.

— Vi var klar over at den nye regjeringen ønsket å redusere bevilgningene til film. Nå må vi rett og slett regne på konsekvensene, sier hun.

- Hvordan vil dette merkes i film-Norge?

— Det er klart at et kutt på 32,5 millioner kroner vil merkes på ett eller flere områder, vi vet ikke hvor ennå, svarer hun.

Reutz påpeker at pengene i Filmfondet skal dekke støtte til produksjon av både kortfilm, dokumentarer, spillefilm, dataspill og TV-serier.

Uklart om regional satsing

I høst har Høyres tidligere kulturpolitiske talsmann, Olemic Thommessen, som nå er ny stortingspresident, sagt ved flere anledninger at partiet ønsker en mer desentralisert satsing på norsk film, og at makten i Filmens Hus i Oslo skal spres ut over landet.

I den nye budsjettproposisjonen, som nå skal opp for votering i Stortinget innen midten av desember, står det ingen ting om en eventuell økning på landets regionale filmsentre.

I avsnittet om Filmfondet heter det:

" Regjeringen viser til at bevilgningene på filmfeltet har økt betydelig de senere årene. Det er rom for en reduksjon i bevilgningene og en mer målrettet bruk av midlene".

Kulturminister Thorhild Widvey (H.) har foreløpig ikke vært tilgjengelig for kommentar.