Finanstilsynet gjennomførte et hvitvaskingstilsyn i DNB i februar i fjor, der det ble avdekket «vesentlige mangler i bankens etterlevelse av hvitvaskingsloven», ifølge Finanstilsynet.

I løpet av fjoråret undersøkte tilsynet også DNBs håndtering av kundeforhold til foretak i Samherjikonsernet, der det også ble avdekket «vesentlige mangler».

På bakgrunn av dette har altså DNB blitt ilagt et gebyr på 400 millioner kroner.

DNB har allerede bokført gebyret i sin helhet i regnskapet for 2020, ifølge en børsmelding fra banken.

DNB-sjef Kjerstin Braathen opplyser at banken tar kritikken «svært alvorlig,» og at DNB aksepterer gebyret fra tilsynet.

– Gjennomgående og omfattende mangler

Finanstilsynet skriver at det gjentatte ganger har gjennomført generelle tilsyn i DNB hvor etterlevelse av hvitvaskingsloven har vært blant temaene.

– Finanstilsynets undersøkelse viser at DNB har hatt gjennomgående og omfattende mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket over mange år, skriver tilsynet.

– Manglene er gjennomgående, fra innhenting av grunnleggende informasjon, forståelse av hvem kunder er, oppfølging av det løpende kundeforholdet, håndtering av transaksjonsalarmer, til undersøkelse og rapportering av disse, står det.

Tilsynet trekker også frem at de har funnet «grunnleggende mangler i risikoforståelsen og evnen til å se ulike kunder i samme konsern i sammenheng».

– Manglende risikoforståelse kombiner med mangelfull informasjonsinnhenting innebærer at et avgjørende grunnlag for å etterleve forpliktelsene i hvitvaskingsregelverket ikke har vært til stede, står det i tilsynets rapport.

– Tar kritikken svært alvorlig

– Vi tar kritikken i rapportene svært alvorlig. Å bekjempe økonomisk kriminalitet og hvitvasking er en av våre viktigste oppgaver, og har høy prioritet i styret og i hele DNB, sier DNBs konsernsjef Kjerstin Braathen i en uttalelse.

Hun erkjenner at DNB ikke hadde etterlevd regelverket godt nok da tilsynene ble gjennomført.

– Vi skal kjenne kundene våre og ha gjennomført tiltak som gjør at mistenkelige forhold kan rapporteres til Økokrim. Vi erkjenner at arbeidet med etterlevelse av hvitvaskingsregelverket ikke hadde gitt gode nok resultater på tilsynstidspunktet, og aksepterer derfor gebyret fra Finanstilsynet, sier Braathen.

– Vi har gjort mye for å ruste opp innsatsen på dette viktige- og krevende-området, og jeg er glad for at Finanstilsynet også registrerer at vi har iverksatt mange tiltak siden tilsynet ble gjennomført. Nå jobber vi hardt for å løfte kvaliteten på dette området ytterligere fremover.

Styret kjenner seg ikke igjen

DNB understreker i en børsmelding at banken ikke har vært mistenkt for hvitvasking eller for medvirkning til hvitvasking, men for etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.

«DNB kjenner seg ikke igjen i Finanstilsynets vurdering om manglende prioritering av anti-hvitvaskingsarbeidet hos styret og ledelsen,» skriver banken.

«Kampen mot hvitvasking er helt øverst på styrets prioriteringsliste. Finanstilsynet har rett i at vi har områder vi må bli bedre på, men vi har også gjort store forbedringer de siste årene,» står det.

Finanstilsynet skriver i dagens melding at lovbruddene som ble avdekket i forbindelse med Samherjisaken i hovedsak gjelder forhold som er foreldet eller som skjedde under den tidligere hvitvaskingsloven.

Det betyr at de ikke er hjemlet sanksjoner, og at det er lovbruddene som er avdekket under den gjeldende hvitvaskingsloven som er bakgrunnen for gebyret.

Vedtaket fra Finanstilsynet kan påklages innen tre uker.