Det som måles i PIAAC, er lesing, regning og evne til problemløsning.

Arbeidsminister Robert Eriksson vil gi eldre i privat sektor fullt oppsigelsesvern til de er 72, etter hvert til 75 år. De bedriftsbestemte aldersgrensene skal heves fra 67 til 70 år.

Dette er galimatias. Ikke bare med tanke på rettferdighet for de unge, men også med hensyn til produktivitet.

Ikke så smarte som de tror

Folk over 60 er nemlig ikke så smarte som de tror selv.

Og nettopp det å være smart, altså å ha høy analytisk kapasitet, blir stadig viktigere fordi innovasjonstakten i arbeidslivet stadig øker.En gjennomsnittlig 63-åring skårer på nivå med den nederste tiprosenten blant 31-35-åringene i problemløsning.

Det er altså snakk om store forskjeller på yngre og eldre.

PIAAC-resultatene er presentert og forklart på NHOs nettsider, i en rapport som ble publisert mandag.

Det er selvfølgelig ikke slik at alle 30-åringer er smarte og alle 60-åringer dumme. Dette er gjennomsnittsberegninger basert på 5000 spurte i hvert land, blant dem Norge.

Men trenden er tydelig og så sterk at den må merkes i arbeidslivet.

Bør fjernes ved 62 år

Det beste for produktiviteten og dermed for samfunnsøkonomien ville derfor vært å fjerne oppsigelsesvernet allerede ved 62 år, altså samtidig som de eldre har rett til pensjon. Da ville videre arbeid avhenge av at de faktisk var ønsket.

Da ville arbeidsgiver også alternativt kunne endre oppgavene slik at oppgaver og kompetanse fortsatt matcher.

En viktig og hyggelig bieffekt ville vært at arbeidsledige over 50 lettere ville få jobb fordi risikoen ved å ansette dem ble mindre.

Men den gang ei. Med Erikssons metode gis de eldre rett til pensjon fra de er 62 og samtidig fullt oppsigelsesvern i minst ti år til. Paradoksalt nok er det de mest forstokkede som kommer til å benytte den muligheten.

Debattinnlegg:

Biter tennene fast

Det er et utslag av en psykologisk mekanisme som heter Dunning Kruger-effekten. Den går ut på at inkompetente folk tror de er smartere enn de er.

De analytisk svake eldre, nettopp de som er en kilde til frustrasjon på arbeidsplassen, vil bite tennene hardest fast i bordplaten. Det er jo de som ikke innser sin egen begrensede kapasitet.

En 65-åring som skårer høyt på PIAAC, vil derimot både oppfatte og verdsette andres evner i forhold til egne. Han vil trekke seg tilbake til fordel for kollegaen på 30 eller forme sin egen jobb slik at han fortsatt er til stor nytte.

Et råttent kinderegg

Erikssons aldersgrenser er som et råttent kinderegg:

Det gir et mindre produktivt arbeidsliv, det gir flaskehalser for de unge – og det vil gi mange eldre et opprivende og trist sorti fra yrkeslivet.

Arbeidsgiverne vil nemlig slå nådeløst tilbake og utsette eldre for ordinære oppsigelser. I privat sektor er det fullt mulig å si opp folk på grunn av liten omstillingsevne. Fullt mulig, og svært lite hyggelig. Velkommen til Erikssons fabrikk.

Twitter: @orjas

Hjemmeside: orjas.no

Les også:

Nyhetssak:

Aftenpostens leder: