Nye skattekutt er underveis, men hvor blått blir Regjeringens første budsjett?

Om nøyaktig en uke kommer Regjeringen sammen i to dager for å banke alle store beslutninger som skal presenteres i statsbudsjett og nasjonalbudsjett i begynnelsen av oktober. Da vil vi for første gang få et samlet bilde av Regjeringens økonomiske politikk.

Hvilke løfter overlever når pengene er talt opp? Ser vi konturene av et annerledes Norge?

Arbeiderpartiets nye leder, Jonas Gahr Støre, har forlengst startet oppkjøringen til debatten som vil følge.

I en tale til AUFs sommerleir i sommer sa Støre: «Vi kan ikke bruke tiden nå på skattekutt; vi må heller investere mer i kunnskap, i omsorg for våre eldre og i kollektivtrafikk.»

Den dagen vil nok komme da vi må gjøre et valg mellom velferd og skatt. Regjeringen skrev allerede i fjor høst til Stortinget, og gjentok i revidert budsjett i vår, at aldringen av befolkningen på lengre sikt vil skape et gap mellom statens utgifter og inntekter som må lukkes «for å sikre finansieringen av de velferdsordningene som allerede er etablert».

Men i denne omgang blir det skattelettelser. Minst like viktig: Hele Norge er blitt så glad i velferdsstaten, skapt ikke minst av Arbeiderpartiet, at det fortsatt blir konkurranse om hvem som vil bruke mest penger på å bygge den videre ut.

Derfor treffer Støre dårlig.

Lærdommene fra Arendal

I et innlegg her i Aftenposten tidligere i sommer tok samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen til motmæle mot Arbeiderpartiets leder, under overskriften "Misvisende av Støre". Han trengte ikke engang lekke fra budsjettet som kommer. «Den blåblå regjeringen investerer allerede mer i kollektivtrafikk, skole og sykehus/eldreomsorg enn Støres rødgrønne regjering la opp til i deres (sic!) budsjettforslag for 2014», skrev Solvik-Olsen.

Under partilederdebatten i Arendal i forrige uke sa statsminister Erna Solberg at en av Regjeringens to hovedsatsinger var å tette hullene i sikkerhetsnettet i de norske velferdsordningene. Den andre er økt statlig satsing på blant annet forskning og utdannelse for å skape et mer konkurransekraftig næringsliv.

Den som ikke stoler på Solberg og Solvik-Olsen, kan i stedet høre på SVs leder Audun Lysbakken. Lysbakken hadde opplagt forberedt seg godt til den fjernsynssendte debatten i Arendal. Hans bevismateriale om trusselen mot velferdsstaten var konsentrert om tre punkter: Dyrere barnehage, kutt i studiefinansieringen og i eldres rett til tannlegesjekk på statens regning.

Med all respekt for dem som kan rammes av dette, er dette peanøtter i en debatt om velferdsstaten. Men det var alt Lysbakken falt.

Når det gjelder velferdsstatens kostbare bærebjelker – helse, eldreomsorg, skole og trygder – er det lettere å finne områder hvor Regjeringen vil bruke mer penger. På noen områder kan det bli økt valgfrihet, men alltid på statens regning.

Ole Brumm regjerer

Der hvor forskjellen derimot vil vise seg på budsjettet, er i viljen til å bruke mer oljepenger for å finansiere skattelettelser.

Det er slik det blir mulig med mer velferd med skattelettelser attåt.

Dette vet Støre. I et av sine litt lengre innlegg under debatten i Arendal pekte han, i motsetning til Lysbakken, på at skattelettelser også kan finansieres ved økt bruk av oljepenger, dvs. ikke nødvendigvis vil kreve kutt på utgiftssiden nå.

Avhengig av hvordan skattelettelsene spres mellom de rikeste og folk flest, kan Arbeiderpartiet her fortsatt score politiske poenger. Men det usikkert hvor store skattelettelsene faktisk vil bli, målt opp mot et budsjett på godt over 1000 milliarder kroner.

Fremskrittspartiets oppstiver

Her er det nok klokt å merke seg uttalelsene fra Gjermund Hagesæter, Fremskrittspartiets talsperson i økonomiske spørsmål på Stortinget. Han maner til tålmodighet når det gjelder størrelsen på skattelettelsene, og beskylder Næringslivets Hovedorganisasjon for "sutring" fordi NHO krever en halvering av skattesatsen på formue i 2015. Man får mer enn en anelse om at den fremste bekymringen til Fremskrittspartiets ledelse egentlig ikke er NHO, men reaksjonen i egne rekker. En av partiets stortingsrepresentanter, Jan Erik Ellingsen, har gitt stemme til frustrasjonen. Han har offentlig krevd at Regjeringen bruker hele det handlingsrommet som den såkalte handlingsregelen for bruk av oljepenger gir. Etter handlingsregelen er det "lov" å bruke fire prosent av innestående på oljefondet, dvs. ca. 60 milliarder kroner mer enn de 140 milliardene som Regjeringen bruker i år.

Men for ledelsen i Fremskrittspartiet, som alltid har insistert på at oljepengebruken må avpasses temperaturen i økonomien i stedet for å bestemmes av en slik mekanisk regel, er ikke dette er godt svar. Særlig ikke når det er Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, som er finansminister.

Sannheten er nok at frykten for å øke oljepengebruken mye mer enn den forrige regjeringen, kombinert med prioriteringen av de tunge utgiftspostene på velferdsstatens budsjett, gir begrenset rom for partiets tradisjonelle kjepphester, herunder svært store skattelettelser.

Derfor kan det hende at misnøyen med de blås første statsbudsjett komme til å bli godt fordelt, med tyngdepunkter på begge ytterfløyene i norsk politikk.