Det kom frem på et dagligvareseminar på Deichman Bjørvika fredag.
Prisdiskrimineringsforskriften er blant tiltakene som i størst grad splitter dagligvarebransjen.
Etter store motforestillinger ble forrige forslag til forbud lagt i skuffen før sommeren. Nå prøver næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) på nytt.
Forslaget går ut på at grossister og leverandører ikke skal kunne utnytte sin relative markedsmakt overfor små dagligvarekjeder, sier næringsministeren.
Grossister eller leverandører som er større og sterkere enn dem de forhandler med, skal ikke ha anledning til å utnytte denne posisjonen til å sette priser som skader konkurransen, forklarer han.
– Målet er å gjøre det lettere for nye aktører å etablere seg og konkurrere i dagligvarebransjen. Færre etableringshindre og flere butikkjeder vil over tid bidra til mer konkurranse, og dermed lavere priser og bedre utvalg for forbrukerne, sier Vestre.
Han peker på at vi har et lavt antall utenlandske aktører, høye priser og lite vareutvalg sammenlignet med andre land i Europa.
Dette tyder på at konkurransen i markedet ikke er så effektiv som den kan være, mener næringsministeren.
Konkurransetilsynet har tidligere avdekket at den største aktøren, Norgesgruppen, har de laveste innkjøpsprisene. Norgesgruppens konkurrenter mener at det er det største problemet i bransjen.
Norgesgruppen kritisk
Norgesgruppen er kritisk til dette forslaget, slik de har vært kritiske til tidligere forslag om prisdiskriminering.
– All innblanding i de frie forhandlingene og usikkerhet om hvilke rabatter som er lovlige, vil føre til økte matvarepriser, sier kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud i Kiwi- og Meny-eier Norgesgruppen.
Han sier at Norgesgruppen allerede opplever at enkelte leverandører bruker debatten om et slikt forbud som et argument for å øke innkjøpsprisene.
– Ekspertene er ikke i tvil om hva effekten er: høyere matvarepriser.
Rømmerud peker på det ekspertutvalget fra 2020 konkluderte med, og hva Konkurransetilsynet tidligere har uttalt om prisdiskriminering. Konkurransetilsynet frykter at regulering vil føre til mindre tøffe forhandlinger, og at dette kan gi dyrere mat til forbruker.
I NHO Service og Handel, der blant annet Rema 1000 og Oda er medlem, er tonen en annen.
– Dagens forslag til forskrift viser at regjeringen anerkjenner at usaklig prisdiskriminering er et problem, sier Linda Vist, direktør for handel.
– Vi håper at den vil gjøre det mulig for nye aktører å etablere seg i det norske dagligvaremarkedet, fordi forskjellene i innkjøpspriser vil bli mindre. Det vil gi mer konkurranse og bedre utvalg for forbrukeren.
Fokus på egne merkevarer
Vestre brukte seminaret til å gi en oppdatering rundt tipunktsplanen med dagligvaretiltak.
Flere av tiltakene har handlet om kunnskapsinnhenting. Vestre har bestilt flere analyser:
Av lønnsomheten i bransjen.
Om hvordan prisene settes.
Om kjedenes egne merkevarer (EMV) og hvordan de store aktørene finnes i flere ledd i verdikjeden for mat, såkalt vertikal integrasjon.
EMV-rapporten kom med to anbefalinger. Regjeringen går nå videre med disse.
– Vi vil fortsette å overvåke utviklingen i egne merkevarer og de andre merkevarekategoriene. Vi vil også vurdere om det er behov for å endre lov om god handelsskikk med nye og tydelige bestemmelser om hvilke krav aktørene kan stille til hverandre i forhandlinger, sier Vestre.
Næringsministeren varsler samtidig at han setter i gang et tredje tiltak knyttet til vertikal integrasjon.
– Vi vil fortsette å kartlegge og følge med på utviklingen i eierskap og selskapsstrukturer i dagligvarebransjen. Summen av markedsovervåkingen gjør at vi kan følge utviklingen framover og vurdere flere målrettede tiltak dersom utviklingen tilsier det, sier han.