I en knapp uke har Adrian Ben Zaiter Osmundsen forsøkt å få ut en god bunke tusenlapper fra kontoen sin i Sparebanken Vest.
Så langt har han ikke fått en krone.
– Jeg hadde aldri forestilt meg at dette kunne skje, sier Osmundsen.
28-åringen lener seg mot en ny kjøkkeninnredning, omgitt av byggestøv. Rekkehuset i Laksevåg kjøpte han sammen med en kompanjong tidligere i år.
Planen er å pusse opp boligen og selge den med gevinst, og til å hjelpe seg ville Osmundsen hyre inn en dugnadsgjeng til å jobbe mot kontant betaling.
Man kan betale folk inntil 6000 kroner skattefritt for småjobber.
– Det er det jeg har tenkt å gjøre, sier Osmundsen.
– Upraktisk å gå i minibanken åtte dager på rad
Det er ikke bare-bare å få ut større pengebeløp. Minibanken har som oftest en begrensning på 10.000 kroner i døgnet, og grensen for uttak i butikk er den samme.
– Det er ganske upraktisk å gå i minibanken åtte dager på rad, sier Osmundsen.
Han ringte kundebehandleren sin i Sparebanken Vest, og ble geleidet til et skjema som han fylte ut og leverte personlig i banken.
Han oppga at han skulle bruke pengene til betaling av tjenester, og som mottaker førte han opp «flere dugnadstjenester av privatpersoner, konfirmanter, nærmiljø, naboer etc.».
Det var ikke godt nok. Senere samme dag fikk han en melding i nettbanken: Ikke godkjent.
Sparebanken Vest trengte dokumentasjon på formålet med uttaket, og navn på dem som skulle motta pengene.
«Dersom du ikke kan dokumentere ovennevnte, ber vi om at du benytter ordinær bankoverføring», står det i meldingen fra banken, som BT har sett.
– Det er jo helt hårreisende. Dette er ikke noe de skal kunne si nei til – det er jo mine penger, sier Osmundsen.
– Hvorfor kan du ikke bruke Vipps eller bankoverføring?
– Det kunne jeg fint ha gjort. Men nå er det blitt en prinsippsak for meg. Det er mine penger, jeg skal kunne bruke dem på hva jeg vil, sier Osmundsen.
– Penger jeg har tjent på ærlig vis
Han sendte en irritert e-post tilbake.
«Jeg har oppgitt hvorfor jeg vil ha uttak og dette er en redelig grunn», skrev han til banken.
Banken ba igjen om dokumentasjon på utføring av tjenestene, bevis på hvor pengene stammet fra og fullt navn på alle han ville betale med kontantene.
Det er utenkelig for Osmundsen å gjøre.
– Det er glemmesak. Dette er penger jeg har tjent på ærlig vis. Jeg må få ta ut mine egne penger og bruke dem på det jeg vil, uten at jeg skal måtte dokumentere noe som helst, sier han.
Sparebanken Vest: – Vår plikt
Finansforetaksloven gir Osmundsen rett i at innskudd skal gjøres tilgjengelige for kundene i form av kontanter i samsvar med kundens forventninger og behov.
Det som stikker kjepper i hjulene for ham, er hvitvaskingsloven.
Den pålegger bankene å føre kontroll med både hvor pengene til kundene stammer fra og hvor de sendes, for å unngå hvitvasking og finansiering av terror.
I sin siste risikovurdering anser Finanstilsynet at bankene har høy risiko for å bli misbrukt til hvitvasking.
Sparebanken Vest vil ikke si noe om hvorfor de ikke vil betale ut kontantene til Osmundsen. Selv om han ønsker å frita dem for taushetsplikten, opplyser kommunikasjonssjef Hanne Dankertsen at de ikke uttaler seg om enkeltsaker eller kunder.
På generelt grunnlag oppgir Dankertsen at de er forpliktet til å innhente informasjon og dokumentasjon fra kunder for å få den nødvendige innsikten i hvor pengene stammer fra og hva de skal brukes til, skriver hun i en e-post.
Når de ikke får dette, har banken «en rettslig plikt til å ikke gjennomføre transaksjonen eller i ytterste konsekvens avvikle kundeforholdet», skriver Dankertsen.
Prøvde i ny bank
Osmundsen ga seg ikke. Denne uken satte han over pengene til kontoen sin i Sparebanken Sogn og Fjordane, og søkte om å få uttak fra deres filial i Bergen.
Men resultatet var det samme.
Der fikk han beskjed om at privatkunder i utgangspunktet ikke kan foreta kontantuttak som overstiger 50.000 kroner i året. Han ble også bedt om å forklare hvorfor han ikke ville overføre beløpet elektronisk.
– Det er fordi vi som bank er underlagt strenge plikter etter hvitvaskingsreglene for kontroll med midlers opphav og formål, skriver kommunikasjonsdirektør i Sparebanken Sogn og Fjordane, Johanne Sandnes, som understreker at hun her uttaler seg på generelt grunnlag.
De har gjort en risikovurdering og landet på at 50.000 kroner er riktig nivå for banken.
– Vi har forståelse for at denne praksisen er uvant for dem som ønsker å bruke kontanter i større omfang, skriver hun.
Dermed må Adrian Osmundsen gi opp planen om å få ut 80.000 kroner i ett jafs.
– Det får bli minibanken eller Vipps. Men jeg synes det er spinnvilt at jeg er nødt til det. Hvis det så voldsomme krav til dokumentasjon, hvorfor er det greit å ta ut 10.000 kroner i minibanken åtte dager på rad? spør han.
Professor: – Mer religiøse enn paven
Professor Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole sier han forstår frustrasjonen til Osmundsen godt.
– Dette er konsekvensen av det heldigitale, kontantløse samfunnet og frykten for en svart økonomi. I prosessen er man blitt mer religiøse enn paven, sier han.
For et samfunn er det ønskelig at så mye som mulig av transaksjonene blir registrert for å redusere omfanget av en svart økonomi, ifølge professoren.
Bankene gjør bare det de er pålagt av Finanstilsynet.
Det går på bekostning av friheten til den enkelte.
– Det er dessverre et offer vi må gjøre. Godene kompenserer for smerten ved å ikke kunne betale håndverkere kontant, sier han.