Veksten Bekymring: Vesten kan stå overfor mange år med svak økonomisk vekst og høy arbeidsledighet.

Den økonomiske oppgangen etter finanskrisen ser ut til å bli mye svakere enn ventet. I USA faller nå nyboligsalget, ledigheten biter seg fast og torsdag kom signaler om at aktiviteten i industrien kan være i ferd med å falle bratt. Philadelphia Fed-indeksen, som måler aktiviteten i bedrifter i Philadelphia-området, falt kraftig i august. Vi må tilbake til mars 2009 for å finne lavere indeksverdi.

Etter en frisk start på året, særlig i Tyskland, stoppet den økonomiske veksten i Europa nesten helt opp i perioden april-juni. Veksten i eurosoneøkonomiene var bare 0,2 prosent – i Frankrike 0,0. Økonomisk vekst er viktig både for å bekjempe arbeidsledighet og betjene statsgjeld på lang sikt.

Statsgjelden Bekymring: Italia og Spania kan få problemer med å betjene sin gjeld. Tyskland vil ikke garantere for den italienske og spanske statsgjelden. Et sammenbrudd i Italia vil velte eurosamarbeidet og føre til kaos i banksektoren.

Renten på spansk og italiensk statsgjeld holdes nede av massive støttekjøp fra Den europeiske sentralbanken. Før ESB kom på banen, var disse rentene på full fart oppover. I verste fall er Italia og Spania nå helt avhengige av sentralbankens hjelp for å kunne låne. Det er høyst uklart når de to landene kan klare seg på egen hånd. I mellomtiden vil ESB bli sittende med flere hundre milliarder kroner investert i disse papirene.

Sparer seg til fant Bekymring: Innstrammingene i offentlige budsjetter er så kraftig at den økonomiske veksten rammes. Dermed blir det vanskeligere å betjene statsgjelden på sikt.

Lav økonomisk vekst gir høyere arbeidsledighet og mindre skatteinntekter. I en periode med lite etterspørsel i økonomien kan innstramminger på statsbudsjettene forverre problemene og føre til langvarig

Bankene skjelver Bekymring: Likviditeten i den europeiske banksektoren tørker inn. Verden risikerer en ny finanskrise.

Europeiske bankaksjer er falt kraftig i verdi de siste ukene. Den amerikanske sentralbanken har krevet økt innsyn i finansieringssituasjonen for europeiske banker som opererer i USA. Bankene er mer tilbakeholdne med å låne hverandre penger. Det gir seg utslag i økte risikopåslag, høyere renter, i pengemarkedet. Bankenes skjebne avhenger i stor grad av utviklingen i gjeldskrisen i Sør-Europa.

Finske forviklinger Bekymring: Hellas lar seg ikke redde. Selv redningspakken må nå reddes. Banksektoren kan lide tap og gjeldskrisen forverre seg i andre land.

Renten på tiårige greske statsobligasjoner ligger fortsatt nærmere 16,5 prosent. Til tross for to redningspakker og reforhandling av vilkår på gjelden, har ikke markedet mye tro på at Hellas skal betjene gjelden på lang sikt.

Nå trues også den andre redningsaksjonen fra eurolandene, på 109 milliarder euro, av Finland. Finnene krevde sikkerhet for sin andel av det nye kriselånet til grekerne, og i kjølvannet av at finnene fikk garantier, har også Nederland, Østerrike, Slovakia og Slovenia kommet med krav. Sprer kravene seg, kan Hellas bli tvunget til å deponere en vesentlig del av pengene de skal låne i landene som låner dem penger. I verste fall står hele redningspakken i fare for å havarere.

Politisk splittelse Bekymring: Den politiske styringsevnen i Europa forvitrer. Hardt pressede statsledere i Tyskland og Frankrike får ikke tilslutning til å berge gjeldstunge naboer. I beste fall venter de til siste liten før de handler.

EUs toppledere har ikke maktet å komme frem til noen endelig løsning på eurokrisen. Mye henger på tyskernes vilje til å kausjonere for naboenes statsgjeld. Belgias finansminister Didier Reynders vil ha såkalte "eurobonds", statsobligasjoner som garanteres av alle eurolandenes medlemmer. Han vil også øke eurosonens krisefond, som er planlagt å være på 440 milliarder euro. Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Tysklands forbundskansler Angela Merkel har hittil avvist eurobonds, men etterlyser tettere økonomisk samkjøring i eurosonen.

Gjerrige forbrukere Bekymring: Bedrifter og husholdninger holder på pengene. Privatpersoner med høye lån sparer mer og bruker mindre. Etterspørselen uteblir.

Fallet i boligprisene, særlig i USA, har utradert egenkapitalen i mange husholdninger. Dermed prioriterer flere å betale ned gjeld fremfor å øke forbruket. Mange bedrifter sitter på pengene, i stedet for å investere og satse i usikre tider.