– Ikke i vår villeste fantasi hadde vi sett for oss at noe sånt skulle komme, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen.

Han er sjef i Kjøtt- og fjærfebransjens Landsforbund (KLF). Fredag forrige uke sendte han ut et brev til alle medlemmene.

«VARSKO – økt prisusikkerhet andre halvår 2024!» står det i emnefeltet. Bakgrunnen er et grep som staten foreslår i deres tilbud til årets jordbruksoppgjør.

– Vi fikk litt bakoversveis da vi så dette, for det vil bety veldig mye for våre medlemmer, sier Juul-Hansen.

Foreslår fleksibilitet

Forslaget knytter seg til prissetting av slakt og egg. Nortura er markedsregulator i Norge. To ganger i året kan de justere den øvre prisen for salg av slakt.

Det Nortura bestemmer, er avgjørende når selskaper i kjøttindustrien skal sette egne priser ut til sine kunder igjen. For eksempel til dagligvarehandelen.

Det burde være større grad av fleksibilitet for Nortura, mener statens forhandlingsutvalg. Som hvis råvareprisene ute i Europa plutselig stiger brått. Utvalget mener derfor at Landbruksdirektoratet burde utarbeide og foreslå en endring som gjør det mulig med oftere endringer, om nødvendig.

Man burde ta sikte på at det nye regelverket skal tre i kraft allerede 1. juli, står det i statens tilbud.

Frykter økonomisk tap

Juul-Hansen forteller om medlemsbedrifter i villrede.

Han sier at de fleste allerede har avtaler med sine kunder som tillater prisforhandlinger utover de vanlige vinduene, dersom det skjer noe dramatisk.

– Men ordningen som staten foreslår, er som en slags akuttordning. Den fremstår skreddersydd for at industrien blir sittende igjen med en regning de ikke får sendt noe sted.

Bjørn-Ole Juul-Hansen i KLF forteller om bedrifter i villrede. Foto: KLF

Til tross for snakk om at prisvinduene er på vei ut, skjer fremdeles de fleste prisjusteringer 1. februar og 1. juli, forteller Juul-Hansen. Han ser for seg en situasjon der Nortura i oktober måned bestemmer seg for å øke prisen på slakt.

– Det får virkning veldig fort. Men våre bedrifter trenger åtte til ti uker før de klarer å hente prisen inn. Det betyr at de vil sitte og tape penger i en ganske lang periode.

– Ganske mye forbannelse

For det første fordi dagligvarekjedene krever å se dokumentasjon og regne ut om det er grunnlag for prisøkningene.

For det andre fordi man har varslingstid, på samme måte som at boliglånsrenten din kan øke først seks uker etter at banken har gitt deg beskjed.

– Og så sitter staten og snakker med bøndene om å endre på rammebetingelsene for hele industrien på så kort varsel. Det har skapt ganske mye fortvilelse. Man føler seg totalt oversett som industri.

– Kan det bety at industrien legger på et risikotillegg?

– Man kan ikke gå til dagligvarehandelen med en buffer, for det er alltid noen som tar sjansen på ikke å legge inn buffer og tilbyr lavere pris.

Eggmangel

Bakgrunnen for forslaget fra statens forhandlingsutvalg er den siste tidens eggmangel.

De skriver at norsk pris har vært lavere enn prisen på egg i land det er aktuelt å importere fra. Det har gjort at industribedrifter som tidligere har importert, i stedet har kjøpt norsk vare.

Hvis Nortura hadde hatt anledning til å justere norske priser når utenlandske priser økte, ville det trolig hjulpet på eggsituasjonen, argumenterer utvalget.

Det har tidvis vært mangel på egg i matbutikken det siste året. Foto: André Lorentsen / NTB

Juul-Hansen innvender at statistikken for import og eksport av egg ikke viste noe spesielt i fjor. Han vil samtidig advare mot å knytte det norske landbruket tettere til internasjonal prisutvikling.

KLF-sjefen viser til at norske matpriser de siste årene har steget mindre, i prosent, enn i mange andre land. Det har også regjeringen, deriblant tidligere næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), påpekt.

– Hvorfor vil de ta vekk et sikkerhetsnett som beskytter forbruker? Og hvorfor må de ha virkning allerede 1. juli? Man rekker jo ikke å ha en ordentlig prosess.

E24 har stilt disse spørsmålene til Landbruks- og matdepartementet.

Statsråd Geir Pollestad (Sp) kan ikke kommentere de pågående jordbruksforhandlingene, er svaret.

Forhandlingene skal etter planen avsluttes 16. mai.