Jeg klarer ikke å henge med lenger. Er det Brann, Vålerenga og Lillestrøm som er i økonomisk krise denne måneden? Hvem er det i neste måned?
I hvert fall — det skrapes i tomme klubbkasser, det jamres og hamres. Ansatte sparkes, kontrakter reforhandles, det arrangeres kronerullinger i kirker og på torg.
Så hvorfor er det så vanskelig å vise medfølelse med norske fotballklubber?
Fordi de har skylden selv. Altfor optimistisk budsjettering, urealistiske forventninger til publikums- og reklameinntekter, klubbledere som er ettergivende overfor kravstore spillere og trenere - og et brennende ønske om å oppnå suksess. Det siste er forståelig, for slik er det å drive idrett. Men det andre er uansvarlig.
Kjekt å ha
Da er det på tide å tenke helt motsatt: Hvor mye får vi for de pengene vi har?
Klubbene trenger ledere som tar utgangspunkt i realistiske inntekter. Som sier nei når forbundet kommer med sine proffkrav og når drømmerne vil ansette hjelpetrenere, keepertrenere, andrelagstrenere, juniortrenere, spillerutviklere, kondisjonstrenere, mentaltrenere, talentspeidere, fysioterapeuter, massører og materialforvaltere på hel eller deltid. Ledere som nekter å bruke mer penger enn klubben har. Ledere som nekter å la administrasjon og markedsavdelinger svulme.
Stadig nye folk
Det er sjarmerende når Stabæk slår Rosenborg på Lerkendal, men personlig blir jeg irritert over hvor lite Rosenborg får ut av sitt budsjett på 190 millioner kroner. Men også andre er ille.
Det er underskudd og krisealarm hvert år. Ikke bare i Rosenborg. Nesten i hver klubb.
Se på Vålerenga. De foretok en kraftfull sanering av spillerstallen, før de mønstret åtte nye spillere
Like fullt stiller lagene med en flokk av nye spillere hver sesong. Først selger de unna folk for å redusere kostnader, så handler de nye.
Se på Vålerenga. De foretok en kraftfull sanering av spillerstallen, før de mønstret åtte nye spillere, blant dem Ruben Kristiansen, hentet inn i uken før seriestart.
Det samme med Lillestrøm. De hadde tre spisser i stallen (Knudtzon, Friday og Osvold), men skaffet seg Tommy Høiland like før første kamp. Enda en spiller å mette.
Hver krone rett ut
Fortsatt henger de gamle holdningene igjen. Hver eneste mulige inntektskrone (altfor optimistisk budsjettert) legges rett inn i kostnadsbudsjettet, uten en krone i buffer.
Og er det virkelig slik at de klubbene som budsjetterer høyest, får flest seire?
Jammen, vi må ha spillere, og årets stall er jo billigere enn fjorårets! Ja vel, men har klubben råd til den?
Og er det virkelig slik at de klubbene som budsjetterer høyest, får flest seire? Hva har Brann fått ut av sin rådyre svenske trener? Hva har Rosenborg fått igjen for sine mange landslagsspillere, hvorav Morten Gamst Pedersen er den mest eksklusive? Hva sier tabellen etter vårsesongen?
Tabellens tale
Jo, Molde med sine fete inntekter leder naturlig nok, fulgt av sparsommelige Strømsgodset. Og kriseklubben Vålerenga.
Nøkterne Odd, Stabæk, Bodø/Glimt, Sogndal og Sarpsborg har alle gjort det bedre enn ventet
Ikke bare Rosenborg (ni poeng bak teten og slått ut av cupen), men også Viking og Brann er medaljejagende klubber som har skuffet sine tilhengere.
Det er mer enn forbruk som skaper kvalitet.