Årets oppgjør er et mellomoppgjør, der partene vanligvis bare forhandler om lønnstillegg, men i år var også pensjon tema.

YS kommune, LO kommune, Unio kommune og Akademikerne kommune er partene på arbeidstakersiden, mens Kommunenes interesseorganisasjon (KS) representerer arbeidsgiversiden.

To av partene, YS kommune og LO kommune, klarte å komme til enighet med arbeidsgiveren ved midnatt tirsdag. Det gjorde ikke Unio kommune og Akademikerne kommune.

Løfter fagarbeidere

– Vi har fått et akseptabelt resultat som gir våre grupper reallønnsvekst. Dessuten har vi fått et oppgjør som viser at det lønner seg å ta utdanning, sier Lizzie Ruud Thorkildsen, leder i YS Kommune (YS K), i en pressemelding.

Hun tilføyer at tirsdagens utfall var nøyaktig hva de hadde krevd i forhandlingene.

– Utgangspunktet for YS Kommune i dette oppgjøret var å løfte fagarbeidere, fagarbeidere med fagskoleutdanning og ansatte med treårig høyskole. Vi har fått et resultat som treffer våre grupper på en så god måte som det var mulig å få til, sier hun.

Også LO kommune er fornøyd.

– Vi er glade for at oppgjøret har en tydelig likelønnsprofil. Det vil si at kvinners andel av menns lønn øker. Lønnsoppgjøret er et kompetanseløft, der utdanning og kompetanseheving gir uttelling, sier forhandlingsleder Mette Nord.

Kjemper for lærerne

Unio kommune fant ikke en løsning med KS i åres mellomoppgjør.

– Selv om tilbudet var godt for noen av Unios grupper var det for dårlig for lærerne med lang utdanning, skriver Unio i en pressemelding.

Dermed godtok de ikke løsningen KS la på bordet.

– Dette vil bidra til en ytterligere mindrelønnsutvikling for skoleverket og svekke rekrutteringen av lærere til skolen. Det nytter ikke bare å prate om å satse på utdanning. Skal kommunene rekruttere og beholde lærere, må de ha samme lønnsvekst som andre grupper, utdyper forhandlingsleder Steffen Handal.

– Verdsetter ikke høy kompetanse

Heller ikke Akademikerne Kommune kom til enighet med arbeidsgiversiden og brøt forhandlingene med KS like over midnatt.

De ønsket et lønnsløft for lektorer som de mener har hatt mange magre oppgjør.

– Lektorene har hatt den svakeste lønnsutviklingen i kommunesektoren de siste årene, og dette oppgjøret er ikke i nærheten av å rette opp situasjonen. Kompetansesituasjonen i skolen er bekymringsfull, og oppgjøret er et tydelig signal fra KS om at de ikke verdsetter høy kompetanse, sier Jan Olav Birkenhagen, leder i Akademikerne kommune i en pressemelding.

Overrasket over Unio

– Jeg er veldig glad for at vi har fått til en løsning for to av forhandlingssammenslutningene i kommunesektoren for femte år på rad. Så er det tilsvarende skuffende og overraskende at de to andre sier nei, sier forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø i en pressemelding.

Han tilføyer at han spesielt er overrasket over at Unio Kommune sa nei til forslaget de la på bordet.

– Å si at jeg er overrasket, er egentlig for svakt. Vårt tilbud innebar et løft for en av Unios største og viktigste medlemsgrupper, sykepleierne, som innfrir det de selv har karakterisert som et sykepleierløft, sier han.

Tilbudet var en garantert minsteinntekt på 500.000 kroner for en sykepleier med ti års ansiennitet.

– Maksimalt tillegg for en sykepleier og andre høyskolegrupper med 10 års ansiennitet ville vært på mer enn 53.000 kroner, et tillegg på nesten 12 prosent. Nå risikerer faktisk sykepleierne å bli kastet ut i en streik mot dette resultatet. Det er ikke lett å forstå, sier Gangsø.

Mekling

Både forhandlingene for Unio kommune og Akademikerne kommune går nå til mekling med frist til natt til 24. mai for å komme til enighet. Blir de ikke enige, blir det streik.

Lønnsoppgjøret i kommunal sektor omfatter om lag 491.000 ansatte i forskjellige virksomheter i kommunene, inkludert Oslo.