— Da vi presenterte bedriftens situasjon og utsiktene i markedet på et allmøte tidligere i år, var det en som rakk opp hånda og foreslo lønnsreduksjon for å redde arbeidsplassene til kollegene sine. Forslaget fikk 97 prosents oppslutning, forteller klubbleder Gisle Johnsen i Fellesforbundet.
Med administrerende direktør Paul Arild Frikstad i spissen gikk 102 av 104 ansatte ned ti prosent i lønn og redusert arbeidstid med to færre arbeidsdager hver måned fra 1. august.Dermed fikk de ti som skulle vært oppsagt i høst fortsette i jobben sin.
God kultur
— Vi har en kultur her på huset det er grunn til å være stolt av, fastslår Nito- tillitsvalgt Bjørn Olav Slotte.
— Det oppstod en situasjon hvor svak ordreinngang og prispress på produktene våre tilsa at vi trengte å redusere med ti årsverk. Sammen tenkte vi på andre løsninger som kunne være mulige, og da kom altså forslaget opp om ti prosent lønnsreduksjon i kombinasjon med to ekstra fridager per måned, lagt til fredager. Det var ledelsen villig til å prøve ut, men kun dersom forslaget fikk minimum 75 prosent oppslutning. Ellers ville det bare bli kaos, forteller Paul Arild Frikstad.
Solidaritet
Å beordre lønns— og arbeidstidsreduksjon ville ha kommet i konflikt med den enkelte ansattes arbeidskontrakt.
— To stykker ba om å få slippe å være med av konkrete årsaker. Det lot seg enkelt håndtere, minnes Frikstad.
— Selv lærlingene, som var garantert ikke å bli sagt opp, gikk inn for ordningen, beretter Slotte.
- Ut fra en solidaritetsholdning?
— Det kan du godt si. Det er noe med kulturen i en bedrift som denne, som holder til i et lite samfunn og har en stabil arbeidsstokk, sier Nito- tillitsvalgt Bjørn Olav Slotte.- Vi kjøpte oss tid for å se hvordan markedet utviklet seg. Det var et håp om at ting kunne bedre seg, sier klubbleder Gisle Johnsen i Fellesforbundet. Han innrømmer at det var hard kost å skulle gå så mye ned i lønn.
— Det var helt på kanten av hva jeg selv klarer. Men solidariteten med arbeidskollegene var viktigst, sier han.
Likevel oppsigelser
Men nå er det ingen vei utenom. Bedriften må nedbemanne ytterligere.
— Utsiktene har ikke bedret seg, og situasjonen løser seg ikke i 2016. Den vil nok vedvare et par år fram i tid. Derfor må vi nå iverksette mer permanente løsninger for å ivareta kjernevirksomheten, sier administrerende direktør Frikstad.
Bedriften må nå nedbemanne med cirka 15 årsverk fra dagens 104. Ti mister jobben. Ytterligere fire blir permitterte, og pensjonister blir ikke erstattet.
— Vi må tilpasse oss markedet, sier klubbleder Gisle Johnsen.
— Når utsiktene er som nå, blir dette en langsiktig situasjon. Da måtte vi ta et valg for å være konkurransedyktige og overleve de nærmeste årene, sier han.
Et lyspunkt
Men det er også lyspunkter.
— FMC på Kongsberg, vår største kunde gjennom mange år, har fått kontrakten på undervannsutstyret til Johan Sverdrup- feltet. Det betyr at de vil trenge både injeksjons- og styringsventiler. Riktignok ikke ennå, men det er hyggelig å kunne se fram til en slik leveranse, sier Frikstad.
- Vi kjenner hverandre godt gjennom mange år
De ansatte ved Oceaneering Rotator berømmes av ledelsen for solidariteten med sine kolleger.
— Vi kjenner hverandre godt gjennom mange år. Vi har et godt miljø her, forteller Vegard Kjelland.
Han var ikke i tvil om valget. Selv om han sitter i en trygg stilling og har jobbet ti år i bedriften. Han gikk ned ti prosent i lønn.
Håpet
— Vi hadde et håp om å få beholde ti medarbeidere, at vi skulle slippe permitteringer eller at noen måtte gå. Hvis jeg kunne bidra i en begrenset periode til at folk fikk beholde jobben, så hadde det vært hyggelig. Da var jo en grei måte å gjøre det på, sier Vegard Kjelland, som var glad forslaget fikk så bred oppslutning blant kollegene.
— Det måtte jo være opp til hver enkelt å avgjøre. Men det var lite diskusjoner om det. Folk var ganske samstemt, forteller han.
Selv har han jobbet ti år i bedriften, er fra Søgne og bor i Vågsbygd.
— Da er det selvfølgelig trist når det ikke var nok og det ikke gikk. Men realitetene styrer. Vi må ta høyde for det markedet som er for produktene våre. Så får vi håpe det snur litt og tar seg opp igjen, sier han.
Mistet jobben
Han får støtte av Kjell Ivar Mortensen. Han begynte i bedriften i 1987, og mistet jobben da nedgangstidene toppet seg tilbake i 1991. To år senere var han tilbake, og har vært der siden.— Jeg har jo opplevd å miste jobben her, og vet hvordan det er. Nå sitter jeg vel ganske trygt, men jeg mener det var en solidarisk og god løsning å gå ned i lønn hvis det kunne redde arbeidsplasser. Da er det selvfølgelig trist når vi likevel må si opp folk. Men styrken er produksjonen vår og høy kompetanse, som vil gi resultater, sier han.
Må prøve
Marianne Stray har jobbet 17 i bedriften og valgte å gå ned i lønn.
— Jeg klarer meg jo alltids. Vi prøvde å redde arbeidsplasser. Det er jo en mulighet når alle tok sin del. Men klart det var bittert når det ikke gikk, sier hun.
— Det er en tøff periode nå, og det kan ta en stund. Men vi har vært gjennom dette før. Det gjelder å være optimist, sier hun.