– Vi tror ikke renten skal høyere enn dagens 4,25 prosent, og tror den vil ha kommet ned i 3,25 prosent i 2026.

Det skriver NHOs sjeføkonom Øystein Dørum i organisasjonens ferske rapport om utsiktene for norsk økonomi.

– Etter hvert som aktiviteten og prisveksten avtar, venter vi at renten settes ned etter sommeren til neste år, fortsetter han.

Etter pandemiens nullrente har Norges Bank hevet renten til 4,25 prosent og signalisert en topp på 4,50 prosent i desember, hvis økonomien utvikler seg som ventet.

Siden da har inflasjonen dempet seg og bedriftene i bankens nettverk har meldt om svakere utsikter. Spenningen er derfor større enn på lenge i forkant av torsdagens rentebeslutning.

– Boligprisene skal ned

– Renteøkninger, svak inntektsutvikling og oppbremsing av økonomisk aktivitet har også rammet både etterspørselen og byggingen av boliger, skriver NHO.

NHO tror boligprisene faller 0,6 prosent i år og 1,1 prosent neste år. Det er den svakeste utviklingen siden finanskrisen i 2008.

Deretter ser NHO for seg vekst på henholdsvis 1,1 prosent og 5,2 prosent i 2025 og 2026.

Selv om boligprisene har falt mindre enn fryktet i år, tar det nå lengre tid å selge boliger enn i fjor.

For ett år siden lå en bolig i snitt ute 36 dager før salg, mens den nå er 50 dager. Det er likevel 1 dag kortere enn før pandemien.

– Lavere omsetningstakt i boligmarkedet, kombinert med oppgangen i antallet usolgte boliger tilsier at boligprisene skal ned for å få balanse mellom tilbud og etterspørsel, skriver NHO.

Ser for seg færre ansatte

NHO viser til at prisveksten ser ut til å ha nådd toppen for denne gang. Mens de ser for seg en prisvekst på 5,5 prosent i år, lyder anslaget for neste år på 3,9 prosent.

Den høye prisveksten kombinert med høyere renteutgifter fører til svikt i etterspørsel. Dette slår igjen inn i bedriftene, og noen rammes særlig sterkt.

For første gang på tre år er det nå flere NHO-bedrifter som anser nåsituasjonen som dårlig, enn god.

Flertallet ser for seg lavere priser, driftsresultat og investeringer og færre ansatte fremover.

Pessimismen er størst i bygg og anlegg, samt bedrifter som rammes direkte av sviktende etterspørsel når folk har dårligere råd.

Energiprodusenter og eksportrettede næringer er minst negative.

Ikke lavere ledighet før i 2026

Arbeidsledigheten stiger vanligvis i perioder med renteoppgang, men har foreløpig økt relativt lite. NHO anslår at ledigheten (målt av SSB) øker til et snitt på 3,5 prosent i år fra 3,3 prosent i fjor.

Neste år spås det ytterligere oppgang til 3,9 prosent, der den trolig holder seg ut 2025, før det går mot lysere tider i 2026.

NHO tror at den svake stemningen peker mot lavere bedriftsinvesteringer. Mens det i fjor og i år var overraskende frisk vekst ifølge organisasjonen selv, ligger det an til et fall på 8–9 prosent årlig de neste to årene.

Økte oljeinvesteringer og høyere oljepengebruk trekker i motsatt retning og sørger trolig for en beskjeden økonomisk vekst i Norge (fastlands-BNP) på 1 prosent både i år og neste år.

For tidlig å avskrive hard landing

Også blant våre handelspartnere ser NHO svake vekstutsikter og uro knyttet til de høye rentene.

– Det er fortsatt usikkert hvor sterkt etterspørselen vil reagere på det høyere rentenivået, heter det i rapporten.

NHO påpeker samtidig at det ventes raskere rentenedgang internasjonalt enn tidligere.

– Selv om farten og presset i økonomien så langt har avtatt uten noen større negative konsekvenser for arbeidsmarkedene, er det fortsatt for tidlig å konkludere med at de høye rentene ikke vil resultere i en såkalt «hard landing».